Totalberedskap og totalforsvar
Norge er avhengig av at næringslivet fungerer i krise og krig. NSR er et bindeledd for næringslivet til den formelle beredskapsstrukturen, og arbeider for at norske bedrifter er en aktiv del av totalforsvaret og totalberedskapen.
Bedrifter er en viktig del av totalforsvaret. Her er et utvalg bedrifter i forbindelse med åpningen av Totalforsvarsåret 2026.
Alle bedrifter er en viktig del av både totalforsvar og totalberedskap. Næringslivsaktører eier og drifter infrastrukturen samfunnet opererer på, utvikler teknologien hele samfunnet er avhengig av, og står for logistikken som sikrer vår totale forsyningsevne. Likevel er mange bedrifter usikre på hva som er deres rolle, og hvordan de skal kobles på myndigheter, beredskapsplaner, øvelser, og lignende.
NSRs strategiske mål er å omsette intensjonen med totalforsvaret til praktisk, operativ handling for norsk næringsliv. NSR skal fungere som en sentral drivkraft i samspillet mellom myndighetene og de private aktørene som eier og drifter samfunnets kritiske infrastruktur.
Justis- og beredskapsministeren har i et brev til næringslivet av 16. mars 2026 understreket at alle bedrifter er viktig for totalforsvaret, og at det viktigste næringslivet kan bidra med i krise og krig er å levere tjenester og varer så nært en normalsituasjon som mulig. Det innebærer at virksomhetene på eget initiativ må gjøre seg kjent med trusselbildet, kartlegge egne verdier og sårbarheter, legge kontinuitetsplaner og øve på ulike scenarioer.
Totalforsvaret har også en formell dimensjon gjennom Nasjonalt beredskapssystem (NBS), et planverk som regulerer samhandlingen mellom sivile og militære myndigheter i krise og krig. Planverket er sikkerhetsgradert, og derfor forbeholdt et begrenset antall aktører. Det er sektormyndighetene som etter sektorprinsippet har ansvar for å forberede og involvere bedriftene i sin sektor. Dette gjøres ofte gjennom sektorvise beredskapsråd.
NSRs rolle i den nasjonale beredskapsstrukturen
Næringslivets Sikkerhetsråd er tilknyttet den formelle beredskapsstrukturen, har tilgang til Nasjonalt beredskapssystem (NBS), og arbeider for at norske bedrifter er en aktiv del av totalforsvaret og totalberedskapen. Dette arbeidet skjer gjennom partnerskap med Nærings- og fiskeridepartementet, og i tett samarbeid med beredskapsmyndigheter som for eksempel Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Forsvaret, og Politiet. Forsvaret har eksempelvis etablert en liaisonoffiser til næringslivet, som arbeider ut fra Næringslivets Sikkerhetsråd.
NSR er observatør i Sentralt totalforsvarsforum (STF), et tverrsektorielt sivil-militært forum som samler etatsledere for samarbeid om beredskapsplanlegging i hele krisespekteret. NSR deltar også i DSBs nasjonale samordningskonferanser, som samler relevante aktører ved større hendelser med behov for situasjonsforståelse og koordinering på tvers av sektorer.
På regionalt nivå er NSR tilknyttet fylkesberedskapsrådene (FBR) gjennom NHOs regiondirektører. Fylkesberedskapsrådene er statsforvalterens viktigste samordningsorgan for beredskap. I disse rådene er det ofte representanter fra beredskapsetater, kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner.
NSRs beredskapssenter har mulighet for å sende informasjon til bedriftene, og kartlegge ressurser fra næringslivet, gjennom egne kommunikasjonsverktøy som VARDE og BASUN. NSR har også tilgang til myndighetenes kommunikasjonssystemer Nødnett og Nasjonal Begrenset Plattform (NBP). Dette gir NSR mulighet til å motta og videreformidle ugradert, sensitiv og gradert informasjon til relevante deler av næringslivet når situasjonen krever det.
Gjennom denne strukturen er næringslivets ressurser og interesser synlige på både nasjonalt og regionalt nivå i beredskapsplanlegging og krisehåndtering.
Hvordan kobles bedriftene på totalforsvaret i praksis?
Det finnes rundt 200 000 bedrifter i Norge, og det er en praktisk utfordring å involvere alle bedrifter like tett i informasjonsdeling, beredskapsplanlegging, og beredskapsmøter. NSR arbeider med følgende målgrupper for å koble alle bedrifter på totalforsvaret på riktig nivå:
1. Næringsorganisasjonene
NHO, Virke, Spekter, Finans Norge, Rederiforbundet og andre næringsorganisasjoner representerer en stor andel av norske bedrifter, og har inngående kjennskap til utfordringer og muligheter i sin bransje. Næringsorganisasjonene involveres derfor svært tett i beredskapsspørsmål. NSR autoriserer nøkkelpersonell hos næringsorganisasjonene, slik at de kan delta på sikkerhetsgraderte situasjonsoppdateringer, lese sikkerhetsgradert planverk og produkter, eller delta på sikkerhetsgraderte øvelser. Bedriftene som er medlem av en næringsorganisasjon er derfor koblet på totalforsvaret gjennom å være en del av det organiserte arbeidslivet.
2. Sikkerhets- og beredskapsmiljøet i næringslivet
NSR anslår at det er mellom 4000 og 6000 sikkerhets- og beredskapspersonell i næringslivet. Disse har ofte bakgrunn fra Forsvaret, politiet, brannvesenet eller andre beredskapsaktører, og har tung kompetanse på sikkerhet og beredskap. Sikkerhets- og beredskapsmiljøet i næringslivet er derfor en betydelig ressurs i totalforsvaret, som bør involveres tettere i beredskapsarbeidet på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Gjennom det krypterte kommunikasjonssystemet VARDE har NSR etablert et nettverk for dette miljøet, som legger til rette for sensitiv informasjonsdeling og samarbeid mellom bedrifter, og mellom næringslivet og myndigheter. Gjennom VARDE deles også månedlige situasjonsoppdateringer med ugradert, sensitiv informasjon. VARDE er kun tilgjengelig for beredskapsmedlemmer i NSR.
3. Alle bedrifter i Norge
Brønnøysundregistrene har oversikt og kontaktinformasjon til alle norske bedrifter. NSR har utviklet varslingssystemet BASUN for å kunne bruke denne informasjonen til operativ varsling av alle bedrifter i Norge. Det kan for eksempel gjøres utvalg der man varsler bedrifter innenfor en kommune, innenfor en bestemt bransje, eller andre parametere. Dette gjør at NSRs beredskapssenter kan nå alle bedrifter i Norge med viktig informasjon. BASUN kan også brukes til å gjøre ressurskartlegginger for å identifisere ledige kapasiteter i næringslivet, som kan settes inn i en beredskapssituasjon.