Webinar: Bærekraftig sikring av digitale verdier

Verden produserer enorme mengder data, og en stor andel av dette lagres uten en klar strategi for sletting eller livssyklusforvaltning. Tall viser at datasentre står for en betydelig del av verdens strømforbruk, der opp mot 15-20 % av energien i administrative datasentre går til lagring. Samtidig indikerer rapporter at mellom 70 og 80 % av lagrede data sjelden eller aldri er i bruk etter at de først er opprettet.

Dette paradokset, at vi bruker store ressurser på å drifte aktive systemer for passiv informasjon, krever nye tilnærminger til datalagring som forener behovet for tilgjengelighet med kravet om bærekraft.

Utfordringer ved tradisjonelle lagringsmedier

Dagens dominerende lagringsteknologier, som harddisker og magnetbånd (tape), er i hovedsak designet for aktiv bruk og kortere tidshorisonter. Disse mediene har en begrenset levetid som krever utskifting eller migrering av data omtrent hvert femte til sjette år.

I et langtidsperspektiv, eksempelvis 60 til 100 år, medfører dette et stort antall migreringsprosesser. Hver migrering innebærer en risiko for datatap, korrupsjon av filer eller menneskelige feil. I tillegg er avhengigheten av spesifikk maskinvare og programvare en sårbarhet; data lagret på disker fra 90-tallet er i dag krevende å gjenopprette fordi grensesnittene og leseutstyret ikke lenger er hyllevare.

Passiv lagring på film som teknologi

Et alternativ til den aktive "hamsterhjulet" med kontinuerlig migrering, er bruk av fotosensitiv film som digital databærer. Teknologien baserer seg på å konvertere digitale data (bits og bytes) til høyoppløselige QR-koder.

Dette gjør filmen til et passivt lagringsmedium. Når dataene først er skrevet til filmen, kreves det ingen strøm eller kjøling for å opprettholde informasjonen. Dette fjerner det løpende energiforbruket og reduserer behovet for maskinvareutskiftninger, noe som gir en vesentlig miljøgevinst sammenlignet med roterende disker eller serverparker.

Materialet er verifisert for å kunne bevare data i opptil 1000 år under rette forhold, uten behov for vedlikehold. En unik egenskap ved teknologien er at den er selvbærende; instruksjoner for hvordan dataene skal leses tilbake kan lagres i klartekst på selve filmen sammen med den digitale informasjonen, basert på åpen kildekode.

Integritet og sikkerhet i et trusselbilde

I en tid med økende cybertrusler, inkludert løsepengevirus og manipulasjon av informasjon, tilbyr fysisk, offline lagring (air-gapping) en sikkerhetsbarriere som digitale brannmurer ikke kan matche.

• Uendret autentisitet: Film er et medium hvor dataene ikke kan endres etter at de er skrevet. Dette sikrer at informasjonen forblir autentisk og ikke kan manipuleres av verken mennesker eller skadevare.

• Motstandsdyktighet: Som et ikke-magnetisk og ikke-elektronisk medium, er film immun mot elektromagnetiske impulser (EMP) og radioaktiv stråling, trusler som normalt vil ødelegge tradisjonell elektronikk.

Anvendelsesområder for kritisk beredskap

Teknologien er særlig relevant for sikring av uerstattelige data, fra nasjonale arkiver til kritiske "blueprints" for infrastruktur.

Et økende behov ses også innen beredskap for gjenoppretting etter angrep. Ved å lagre en "snapshot" av kritiske konfigurasjoner, som kildekode, smarthus-oppsett eller AI-modeller, på et offline medium, kan virksomheter raskt komme tilbake i drift selv om de primære IT-systemene er kompromittert. Erfaringer fra hendelser som brannen i Notre-Dame viser at tilgang til nøyaktige, historiske data kan være avgjørende for gjenoppbygging.

Ved å flytte statiske data fra strømkrevende servere til passive medier, oppnår man en dobbel gevinst: redusert klimaavtrykk og økt sikkerhet for de digitale verdiene vi er helt avhengige av.