Sabotasjetrusselen er skjerpet

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skjerpet 12. november vurderingen av sabotasjetrusselen i Norge. Antallet hendelser i Europa gikk ned i 2025, men har økt igjen i år. Det gjelder både gjennomførte aksjoner, forsøk og planer som er avverget.

Avdelingsdirektør Inger Haugland i PST sier det er «god grunn til å forvente» russisk sabotasje i Norge det kommende året. PST har ikke avdekket sabotasjeforsøk mot norske mål, men vet at aktører knyttet til russisk etterretning har kartlagt infrastruktur og mål her i landet.

Mest utsatt er forsvarsindustrien og virksomheter som leverer til den, for eksempel innen logistikk. Kritisk infrastruktur som energianlegg kan også bli rammet. Operasjonene i Europa kan være utført av stedfortredere, som ikke nødvendigvis vet hvem de jobber for.

Sabotasje er ett virkemiddel blant mange

Hybride trusler, også kalt sammensatte trusler, betyr at en aktør bruker flere virkemidler samtidig eller etter hverandre. Virkemidlene holdes under terskelen for væpnet konflikt, og de brukes slik at det er vanskelig å slå fast hvem som står bak.Skaden i seg selv er sjelden målet. Hensikten er å skape uro, binde opp ressurser, svekke tilliten i samfunnet og finne ut hvor vi er sårbare.Mediebildet de siste årene viser hvor stor bredden er:

• Styringssystemer: I april 2025 tok angripere kontroll over et damanlegg i Bremanger og åpnet en ventil i rundt fire timer. PST knyttet senere hendelsen til et prorussisk hackerkollektiv, ifølge Havtil.
• Droner og sprengstoff: I august i år ble en drone med sprengstoff funnet ved ukrainske transportfly på Leipzig/Halle lufthavn. Tyske myndigheter har pekt på Russland.
• Brann utført av leide hender: I Polen ble to menn pågrepet 3. november, mistenkt for å ha kartlagt infrastruktur og tent på kjøretøy på oppdrag fra russisk etterretning, skriver VG.
• Pakker i flyfrakt: Pakker som eksploderte hos DHL og DPD i 2024, var ifølge litauisk påtalemyndighet organisert av personer med bånd til russisk militær etterretning, melder LRT.
• Jernbane: I november 2025 ble en polsk jernbanelinje skadet, og sprengstoff gikk av under et godstog. Polen la ansvaret på russisk etterretning, ifølge AP.
• Navigasjon: Fly i Øst-Finnmark rammes daglig av GPS-forstyrrelser. Målinger fra Nkom og politiet viser at forstyrrelsene kommer fra Russland og nå når lavere høyder enn før, skriver Teknisk Ukeblad.

I tillegg kommer virkemidler som sjelden gir overskrifter: etterretning, påvirkning, desinformasjon og strategiske oppkjøp.

Vanskelig å kjenne igjen

Eksemplene har lite til felles ved første øyekast. For virksomheten som rammes, ligner hendelsen ofte en driftsfeil, et innbrudd, en brann eller et vanlig dataangrep.

Natt til 2. november meldte flere svenske Ica- og Coop-butikker at kjøle- og fryseanlegg var hacket og temperaturen satt til 50 grader. Hvem som sto bak, er ikke fastslått, selv om både russiske og iranske aktører har blitt nevnt. Saken viser hvor vanskelig det er å vurdere en enkelthendelse alene.

PST advarer selv mot å tolke for mye som russisk sabotasje. Tjenesten går grundig gjennom tipsene for å unngå å skremme og for å følge opp de riktige truslene, sier Haugland til NTB. Den vurderingen kan bare gjøres når noen har meldt fra.

Uten rapportering finnes det ikke noe situasjonsbilde

Hybride virkemidler virker fordi hendelsene er spredt på mange virksomheter, bransjer og steder. Ingen enkeltbedrift ser nok til å forstå hva den er utsatt for. Derfor er rapportering det viktigste bidraget næringslivet kan gi til den kollektive motstandskraften.

Myndighetene er veldig tydelige på dette:

• PST ber virksomhetene kjenne sitt eget normalbilde og tipse om avvik. Tjenesten vil heller bli kontaktet én gang for mye enn én gang for lite, sier Inger Haugland i varselet.
• PST-sjef Beate Gangås skriver i årets trusselvurdering: «Et felles situasjonsbilde gjør oss mer motstandsdyktige i en urolig tid.» I møte med energibransjen i 2024 sa hun at PST vil styrke informasjonsdelingen med næringslivet for å avdekke trusler tidlig.
• Nasjonal sikkerhetsmyndighet skriver i Risiko 2026 at uønskede hendelser må varsles, og at NSM er avhengig av at virksomhetene melder inn sikkerhetstruende aktivitet.
• Havtil peker på at evnen til å se hendelser i sammenheng, i og på tvers av sektorer, er en sentral del av den nasjonale beredskapen.
• Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen skrev i et brev til næringslivet i mars at Norge står sterkere når myndigheter, næringsliv, frivillige og befolkning «trekker i samme retning».

Attribusjon krever mange brikker

Skal myndighetene kunne si hvem som står bak, må de kunne koble hendelser. Bremanger-saken viser hvordan. Angrepet skjedde i april 2025. I august bekreftet PST at to angrep mot norske industrielle systemer ble etterforsket, og at tjenesten mente de hang sammen.

Slik kobling forutsetter at hendelsene er kjent. En ventil som åpner seg, en drone over et lager eller en ukjent person som fotograferer et anlegg, sier lite alene. Sammen med ti lignende meldinger fra andre virksomheter kan ett datapunkt være avgjørende.

Attribusjon har også en forebyggende side. En aktør som regner med å bli avslørt, får et høyere kostnadsbilde. En aktør som kan operere uforstyrret fordi ingen melder fra, får det enklere.

Vi må dele og bygge tillit

Mange virksomheter venter med å melde fra. Noen er redde for omdømmet. Andre mener hendelsen er for liten, eller vet ikke hvem de skal kontakte.

Det må vi endre sammen. Robusthet mot hybride trusler bygges ikke bedrift for bedrift. Den bygges når virksomheter deler erfaringer med hverandre og med myndighetene, og når de som deler, får noe tilbake: varsler, vurderinger og råd de kan bruke.

Tre grep dere kan ta nå:

1. Kjenn normalbildet. Ansatte må vite hva som er vanlig rundt anlegg, systemer og leveranser, slik at de legger merke til avvik.
   
2. Senk terskelen. Lag en enkel intern rutine for å melde fra, og gjør det klart at også små og uklare observasjoner er velkomne.
   
3. Del videre. Meld hendelser til myndighetene og til næringslivets egne kanaler, også når dere har håndtert dem selv.

Bruk NSR og vårt beredskapssenter

Næringslivets Sikkerhetsråd kan motta informasjon om hendelser i næringslivet. NSRs beredskapssenter samler det virksomhetene melder inn, ser hendelsene i sammenheng og deler varsler og vurderinger tilbake til næringslivet.

Har virksomheten din opplevd noe som ikke stemmer? Ta kontakt med beredskapssenteret:

mail: beredskap@nsr-org.no,

telefon: +47 481 68 612,

Innmeldingsskjema.

Vi vil heller høre om en hendelse som viser seg å være ufarlig, enn å gå glipp av en som betyr noe.

Melding til NSR kommer i tillegg til, ikke i stedet for, kontakt med myndighetene:

• Ring 112 ved akutte hendelser.
• Tips PST via tipsskjemaet på pst.no eller sentralbordet på 23 30 50 00.
• Tips politiet på politiet.no/tips.
• Virksomheter med lovpålagt varslingsplikt følger den som før.