Økt global uro krever bedre reisesikkerhet for ansatte

Et nytt og mer krevende globalt risikobilde

Verden er i endring, og dette påvirker sikkerheten for ansatte på reise. Webinaret trakk frem flere faktorer som bidrar til økt usikkerhet:

• Geopolitiske spenninger: Det ble pekt på hvordan land som Russland og Kina utfordrer den globale ordenen og vestlige verdier. Russland ser seg i konflikt med Vesten, mens Kina forbereder seg på mulige fremtidige konflikter. Samtidig skaper en mer isolasjonistisk og transaksjonell tilnærming fra USA usikkerhet.
• Regionale konflikter: Krigen i Ukraina, til tross for økende reiseaktivitet til landet, og konflikter i Midtøsten, spesielt mellom Iran og Israel, har potensial til å eskalere og påvirke globale reiser.
• Økende ustabilitet: I Afrika skaper kuppforsøk og fremveksten av terrorbevegelser som Al-Qaida betydelig usikkerhet for reisende.
• Klimaendringer: Mer ekstremvær vil påvirke reisemønstre og øke behovet for grundig risikostyring
  

Arbeidsgivers doble ansvar

Arbeidsgivere har både et juridisk og etisk ansvar for å ivareta sikkerheten til ansatte på reise.

• Juridisk ansvar: Dette ansvaret er forankret i blant annet arbeidsmiljøloven og skadeerstatningsloven. Det innebærer en plikt til å gjennomføre risikovurderinger og iverksette nødvendige sikkerhets- og beredskapstiltak. En dom mot Flyktninghjelpen ble brukt som et eksempel fra rettspraksis, hvor manglende sikkerhetstiltak førte til erstatningsansvar.
• Etisk ansvar: Utover loven har arbeidsgivere et etisk ansvar for å bygge en solid sikkerhetskultur der ansatte er godt informert om risiko og relevante tiltak.

Et system for reisesikkerhet: Travel risk management

For å håndtere dette ansvaret ble viktigheten av et helhetlig system for "travel risk management" understreket. En slik tilnærming, gjerne kalt "duty of care", bør inkludere flere kjerneelementer:

• Risikovurderinger: Før en reise starter, må det gjennomføres grundige risikovurderinger. Dette inkluderer en vurdering av reisemålet, men også den reisendes fysiske og psykiske skikkethet.
• Krise- og beredskapsplaner: Det er avgjørende å ha klare krise-, beredskaps- og evakueringsplaner. Disse planene må være godt kommunisert og testet internt.
• Medisinsk beredskap: Sikkerhet handler også om helse. En god plan inkluderer tilgang til medisinsk assistanse på bakken, samt rådgivning og trening i forkant av reisen. Det må finnes avtaler med lokale medisinske fasiliteter og partnere for eventuell medisinsk evakuering.
• Kommunikasjon og overvåking: Det må finnes en tydelig plan for hvordan man skal kommunisere med og overvåke ansatte på reise. En dedikert person bør ha ansvaret for å følge opp de reisende, og det bør avtales faste rapporteringsintervaller. I områder med dårlig dekning kan satellittkommunikasjon være en nødvendig løsning.
• Opplæring og trening: Ansatte må få opplæring og trening i henhold til reiseplanene og krisehåndteringsprosedyrene.

Forsikring er ikke alltid nok

Selv om de fleste norske virksomheter har reiseforsikring, ble det påpekt at man må kjenne dekningen og begrensningene.

• Sjekk dekningen: Det er viktig å undersøke om forsikringen dekker reiser til høyrisikoland og om det er behov for tilleggsdekninger, som for eksempel krigsrisikotillegg.
• Evakuering: Man må forsikre seg om at forsikringsselskapets alarmsentral faktisk kan levere nødvendige tjenester, som medisinsk evakuering, i de landene det reises til.
• Lokale forsikringer: Lokale forsikringer kan være et supplement, men dekker ofte ikke medisinsk evakuering tilbake til hjemlandet.

Det ble også nevnt at norske myndigheters reiseråd ofte er konservative, noe man bør være bevisst på i planleggingen.

Bli med på våre webinarer

NSR har planlagt en spennende serie webinarer sammen med noen av våre medlemmer. Følg med på vår webinar-kalender her: https://www.nsr-org.no/kurs-og...