DNB-rapport: et mer sammensatt trusselbilde

I rapporten fremkommer det at velferdssamfunnet er under press fra organisert kriminalitet. Sikkerhetsdirektør i DNB, Anders Hardangen, påpeker at tilliten i samfunnet utfordres og at det ikke lenger er enkelt å vite hvem man kan stole på. Selv om banken har sett en nedgang i antall sikkerhetshendelser mot egen organisasjon, er trusselbildet blitt mer krevende og sammensatt.

Organisert kriminalitet og nye bedragerimetoder

Rapporten viser til en utvikling innen økonomisk kriminalitet. I 2024 rapporterte DNB 3 478 forhold til Økokrim vedrørende mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, en økning på hele 36 prosent fra året før. DNB påpeker at begrensninger i muligheten til å veksle norske kontanter i utlandet har gjort det mer attraktivt å hvitvaske penger gjennom det norske banksystemet.

Innen bedrageri ser banken en utvikling mot grovere metoder. I 2024 ble det forsøkt gjennomført bedragerier for 2,5 milliarder kroner mot DNB og bankens kunder. En særlig alvorlig trend er bedrageri med fysisk oppmøte, der kriminelle først kontakter ofre via telefon for deretter å oppsøke dem i hjemmet. Banken frykter at dette kan lede til voldelige situasjoner.

Digitale trusler og geopolitikk

Innenfor det digitale ser DNB et skifte i taktikk. Trusselaktører går i større grad etter enkeltbrukere fremfor å angripe teknisk infrastruktur direkte. Filosofien beskrives som «hvorfor hacke seg inn når man kan logge seg inn?». Man snakker om tyveri av digitale identiteter og bruk av legitime påloggingsdetaljer, noe som gjør angrepene vanskeligere å oppdage.

Rapporten vier også stor plass til den geopolitiske situasjonen. Russlands krigføring i Ukraina og omgåelse av sanksjoner trekkes frem som sentrale utfordringer. DNBs analyser viser at den russiske «skyggeflåten» opererer aktivt langs norskekysten. Det estimeres at det daglig passerer gjennomsnittlig 12 slike skip gjennom norske farvann, noe som utgjør en betydelig risiko for både miljø og sikkerhet.

Hva betyr dette for sikkerheten i norsk næringsliv?

Rapporten understreker at skillet mellom «hvitsnippkriminalitet» og voldelig organisert kriminalitet er i ferd med å forsvinne. For norsk næringsliv betyr dette at risikoen ved økonomisk kriminalitet nå også kan innebære en fysisk trusseldimensjon.

Noen punkter å ta med seg:

1. Med et geopolitisk bilde preget av omgåelser av sanksjoner, spesielt knyttet til Russland, øker risikoen for at norske bedrifter uforvarende blir del av ulovlige handelsruter via tredjeland. Virksomheter må være forberedt på strengere krav til å kjenne sine kunder og samarbeidspartnere.

2. Rapporten advarer om at kriminelle nettverk aktivt forsøker å rekruttere ansatte i finansnæringen og andre virksomheter. I en tid med økonomisk usikkerhet kan ansatte med gjeldsproblemer eller andre sårbarheter være spesielt utsatt for press eller rekruttering. Dette krever at bedrifter har gode rutiner for personellsikkerhet og en kultur der det er trygt å varsle om egne sårbarheter.

3. Digitale angrep flytter seg mot identitetstyveri og sosial manipulering. Bedrifter må fokusere på sikring av identiteter (som phishing-resistent autentisering) og opplæring av ansatte for å motstå manipulering, spesielt nå som kunstig intelligens gjør svindelforsøkene mer troverdige.

Oppsummert viser DNBs rapport at trusselbildet i 2025 krever en helhetlig tilnærming der fysisk sikkerhet, cybersikkerhet og arbeid mot økonomisk kriminalitet må sees i sammenheng.

Les hele rapporten her: https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/samfunnsansvar/finansiell-trygghet/113640_DNB_Finansiell_trygghet.pdf