Webinar om dronesikkerhet
24. sep 2025
Lesetid: 2 min
Norges og Danmarks hovedflyplasser ble stengt denne uken på grunn av ulovlig droneflyvning. Hendelsene understreker en ny og alvorlig trussel. I et nylig webinar diskuterte eksperter fra politiets anti-droneenhet og Securitas hvordan vi kan møte den økende dronefaren og hvem som har ansvaret.

Etter at store, uidentifiserte droner førte til full stans i flytrafikken på både Kastrup og Gardermoen, har debatten om dronesikkerhet blitt høyaktuell. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har gjort droner til et sentralt tema for både myndigheter og private aktører. I vårt webinar ble det understreket at trusselen er reell og krever nye måter å tenke sikkerhet på.
Et felles ansvar
Et hovedbudskap fra ekspertene var at ansvaret for dronesikkerhet må deles. Politiet kan ikke være til stede overalt, og eiere av bygninger og anlegg må selv ta grep.
Objekteiere må inkludere droner som en del av sine ordinære verdi-, trussel og sårbarhetsvurderinger, på lik linje med gjerder og låser.
Samarbeid mellom politi, forsvar, private selskaper og myndigheter ble beskrevet som helt avgjørende for å håndtere situasjonen. Ingen aktør kan løse dette alene, og det ble oppfordret til økt kompetansedeling.
Teknologi for å oppdage droner
Det finnes flere teknologier for å oppdage droner, som radar, RF-skanning (radiofrekvens), akustiske sensorer og lidar. RF-teknologi gir trolig mest verdi for pengene. Under en testperiode på et halvt år i Oslo ble det ved bruk av kun én antenne registrert nesten 7000 droneaktiviteter. Selv om de fleste er ufarlige, viser tallet omfanget av aktiviteten. Utfordringen ligger i å ha systemer som kan filtrere bort ufarlig aktivitet og gi et klart situasjonsbilde når en reell trussel oppstår.
Hva kan private gjøre?
Juridiske rammer setter klare grenser for hva private aktører kan foreta seg. Å fysisk ta ned en drone er forbeholdt Politiet og Forsvaret. Private selskaper kan imidlertid iverksette en rekke andre tiltak.
De fleste tiltak handler om å observere, dokumentere og eventuelt kontakte piloten. Man kan også stenge nettverk eller lukke vinduer.
Politiet gjør en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om de skal rykke ut, basert på trusselnivå og om objektet er definert som skjermingsverdig.
Veien videre er proaktiv beredskap
Ekspertene var enige om at virksomheter må bli mer proaktive. Dronesikkerhet bør settes på agendaen i ledergrupper, og det må bygges intern kompetanse gjennom risikoanalyser og øvelser.
Bedriftene bør ha handlingsplaner klare, slik at de vet nøyaktig hva de skal gjøre dersom en uønsket drone observeres.
Selv om det foreløpig ikke finnes en nasjonal veileder for dronetiltak, har EU-kommisjonen nylig publisert en veileder for beskyttelse av kritisk infrastruktur, og det finnes flere åpne ressurser tilgjengelig på nett.
Se : https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A32019R0947 og https://www.easa.europa.eu/en/document-library/easy-access-rules/easy-access-rules-unmanned-aircraft-systems-regulations-eu
Vi takker Jan Otto Johansen fra Politiets beredskapssenter, Øyvind Halnes og Lars Morten Olsen fra Securitas for deres bidrag. Takk også til de rundt 175 deltakerne.
Les mer om våre kommende webinarer her:
https://www.nsr-org.no/kurs-og-arrangementer/webinarkalender