Kronikk: Hva er næringslivets rolle i totalforsvaret?
Av Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB og Ingrid Gjerde, sjef for Forsvarsstaben
19. mar 2026
Lesetid: 3 min
Norsk næringsliv er helt avgjørende for at samfunnet skal fungere – også i krise og krig. Å opprettholde driften er næringslivets viktigste bidrag til totalforsvaret.
Generalløytnant Ingrid Gjerde Sjef Forsvarsstaben
Elisabeth Aarsæther Direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Totalforsvaret er summen av samfunnets ressurser, både militære og sivile, for å forebygge og håndtere krise og krig.
I en sikkerhetspolitisk krise og i krig vil vi stå overfor mange store utfordringer, men målet er at vi fortsatt skal kunne gå på skole, på jobb og motta helsetjenester. At vi skal kunne kjøpe varer og tjenester. Med andre ord at vi skal kunne fortsette leve mest mulig normalt.
Å få samfunnet til å fungere er også folk flest sitt viktigste bidrag til totalforsvaret. Både militær og sivil beredskap er helt avhengig av et innovativt og omstillingsvillig næringsliv som leverer.
Legg planer for å holde hjulene i gang
Under alvorlige kriser og krig vil det antagelig bli knapphet på den viktigste ressursen vi har, nemlig folk. Vi antar at det ikke bare er forsvarsindustrien som vil merke knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Også en rekke andre områder vil oppleve det. For eksempel transport og logistikk, bygg og anlegg og helse. Det skyldes først og fremst at dette er bransjer og arbeidskraft som vil bli sterkt etterspurt, både på sivil og militær side i krise og krig.
Samtidig vil mange mobiliseres til Forsvaret og Sivilforsvaret, og det vil være utenlandske statsborgere som forlater landet og jobben sin i Norge. For at folk skal kunne gå på jobb, er det derfor avgjørende at skoler og barnehager er åpne, så langt det lar seg gjøre.
Opprettholdelsen av samfunnet, og det å leve tilnærmet som normalt, er ikke bare målet med å forsvare Norge. Det er også et viktig virkemiddel for å komme oss gjennom krise og krig.
Derfor er myndighetenes hovedbudskap til norske bedrifter: Legg gode planer for å gjøre det dere gjør i dag, også i krise og krig.
Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret
Flere arenaer for samarbeid
At næringslivet er representert i alle kommunale og regionale beredskapsråd, er viktig for å kartlegge hvor skoen trykker i ulike scenarioer eller hendelser. Også hvordan man i fellesskap kan bidra til å redusere konsekvensene av uønskede hendelser.
Næringslivet spiller en sentral rolle i Regjeringens ulike næringsberedskapsråd, for eksempel for matvareberedskap og drivstoffberedskap. Formålet med disse rådene er at staten, i partnerskap med næringslivet, skal kunne håndtere ulike typer forsyningskriser.
Næringslivet blir også invitert med på forum for sentral krisehåndtering.
Det er imidlertid ikke plass til alle sektorer eller næringer rundt bordet. Å la seg representere, og koordinere seg imellom, er derfor også viktig.
Vi må øve mer
Vi må øve mer på tvers av sektorer, også med deltakelse fra næringslivet. Det blir en viktig oppgave for myndigheter på alle nivåer i årene som kommer. Næringslivets beredskapssenter jobber med å styrke samarbeidet om øvelser og andre viktige beredskapsspørsmål mellom næringslivet og myndighetene.
I Totalforsvarsåret 2026 skal vi øve mer. Forsvaret og DSB har planlagt flere øvelser som skal teste viktige beredskapsplaner og samarbeidet mellom nivåer og sektorer, dersom en sikkerhetspolitisk krise eller krig skulle treffe oss. Vi oppfordrer relevante myndigheter og kommunene til å invitere næringslivet med på øvelsene de skal ha. I tillegg har vi allerede utviklet en rekke diskusjonsøvelser for norske virksomheter.
Robuste virksomheter styrker totalforsvaret
Vi forventer at bedriftene legger planer for å opprettholde driften så langt det lar seg gjøre, også i krise og krig. Er avhengigheter fra samarbeidspartnere og underleverandører kartlagt? Har bedriftene en plan for å klare seg en uke uten strøm, vann og tilgang til mobil og internett?
Alle bedrifter bør også ha oversikt over hvilke ansatte som kan bli pålagt andre oppgaver i for eksempel Heimevernet eller Sivilforsvaret i krise og krig.
Totalforsvarsåret 2026 markerer hverken starten eller slutten på beredskapssamarbeidet mellom næringslivet og myndighetene. Men i år skal vi ta et stort steg sammen for å styrke totalforsvaret.