Ny sikkerhetsplan for digital infrastruktur

I en tid preget av en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon, økt ekstremvær og en stadig dypere avhengighet av digitale tjenester, kommer denne planen som et nødvendig løft for nasjonens motstandskraft. Planen skisserer en rekke tiltak for perioden 2026-2030 for å styrke den digitale grunnmuren som bærer alt fra Forsvaret og helsetjenester til finans og vår daglige kommunikasjon.

Planen vil styrke den nasjonale sikkerheten ved å bygge et mer robust og motstandsdyktig digitalt samfunn fra grunnen av. Ved å doble utbyggingstakten for forsterket ekom i kommunene, styrke reservestrømmen til hundrevis av basestasjoner og sikre flere digitale føringsveier, reduseres sårbarheten for utfall forårsaket av strømbrudd, ekstremvær eller sabotasje. Gjennom regionale risikoanalyser sikres det at tiltakene er målrettede og tilpasset lokale forhold. Videre legges det vekt på nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur, blant annet gjennom utvikling av en nasjonal skytjeneste og kartlegging av kritisk kompetanse. Dette reduserer avhengigheten av utenlandske aktører.

Planen anerkjenner også nye trusler og muligheter ved å satse på satellittkommunikasjon som et alternativ ved bortfall av bakkebaserte nett og ved å styrke forsvaret mot digitale angrep og GNSS-forstyrrelser (GPS-jamming). Samlet sett skaper disse tiltakene et digitalt forsvar i dybden, som sikrer samfunnets funksjonsevne og Forsvarets operative evne i hele krisespekteret.

Les hele planen her

Konsekvenser for næringslivet

Planen vil påvirke norsk næringsliv på flere måter, både gjennom nye muligheter og økte krav.

1. Nye forretningsmuligheter
   Den betydelige statlige og kommersielle finansieringen som planen forutsetter, vil skape store muligheter for leverandører innen ekom-sektoren, entreprenører, og teknologiselskaper. Utbygging av fiber, forsterking av basestasjoner og utvikling av nye sikkerhetsløsninger vil generere betydelig aktivitet.
2. Styrket driftssikkerhet
   En mer robust digital infrastruktur over hele landet betyr færre og kortere avbrudd i mobil- og bredbåndsnett. Dette gir økt forutsigbarhet og stabilitet for alle bedrifter som er avhengige av digitale tjenester for sin daglige drift.
3. Innovasjon innen sikkerhetsteknologi
   Fokuset på å motstå digitale angrep, blant annet ved bruk av kunstig intelligens, vil kunne stimulere til innovasjon og utvikling av ny sikkerhetsteknologi i Norge. Dette kan styrke markedet for norske teknologiselskaper.
4. Bedre konkurransevilkår for datasenternæringen
   Planen understreker viktigheten av datasentre på norsk jord for å sikre nasjonal kontroll og regional autonomi. Sammen med regjeringens datasenterstrategi, kan dette styrke rammevilkårene og gjøre Norge til en mer attraktiv lokasjon for datasentre.
5. Økt kompetansebygging
   Satsingen på å styrke nasjonal kompetanse for digitalt forsvar og drift av kritisk infrastruktur vil bidra til å bygge et større fagmiljø. Dette vil bidra til å styrke sikkerhetskompetansen i næringslivet.

Planen har imidlertid også noen potensielt negative konsekvenser for næringslivet som vi bør være oppmerksomme på.

1. Økte kostnader for ekomtilbydere
   Planen legger opp til en kostnadsdeling mellom staten og tilbyderne for flere av tiltakene. Selv om staten tar deler av regningen, vil økte krav til reservestrøm, redundans og fysisk sikring medføre betydelige investeringer for selskapene. Planen er ikke konkret på hvordan denne finansieringen skal sikres utover eksisterende ordninger. Uten langsiktige, forutsigbare økonomiske rammer, risikerer man at utbyggingstakten ikke når målene.
2. Strengere regulatoriske krav
   Innføringen av en ny bransjestandard for fysisk sikring av kommunikasjonskabler og generelt økte sikkerhetskrav vil kunne bli krevende å etterleve for mindre aktører i bransjen. Det innføres stadig nye lovkrav innen sikkerhet og beredskap, noe som i sum øker etterlevelsesbyrden, spesielt for mindre aktører.
3. Krav om nasjonal kontroll kan begrense leverandørvalg
   Fokuset på nasjonal kontroll kan føre til at virksomheter, spesielt de som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner, i praksis blir nødt til å velge norske eller nordiske leverandører av for eksempel skytjenester, selv om internasjonale alternativer er billigere eller teknologisk ledende.
4. Potensial for konkurransevridning
   Målrettede statlige tilskudd, selv om de er samfunnsnyttige, kan påvirke konkurransedynamikken i markedet. Aktører som mottar støtte til infrastrukturforbedringer, kan få et konkurransefortrinn overfor de som ikke når opp i tildelingene.