TV-pirater stjeler inntekten

Teknologien endres og lovgivningen må holde tritt med piratenes teknologi og bevegelser på tvers av landegrensene.

Eksempel på serverpark for ulovlig deling Kortdeling Cardsharing

Eksempel på serverpark for ulovlig deling (Foto: STOP)

Organisasjonen STOP – Nordic Content Protection har i nesten tjue år arbeidet sammen med betal-TV-selskapene. Hensikten er å beskytte selskapenes rettigheter gjennom å bekjempe ulovlig tilgang til fjernsynssendinger som mottas via parabol, digital bakkenett, IP-TV, strømming eller kabel-TV-anlegg.

På begynnelsen av 90-tallet ble betal-TV-kanaler gjort tilgjengelig for norske forbrukere på ulovlige måter. Først gjennom å modifisere distributørenes egne bokser, siden gjennom å kopiere opp og distribuere piratkort til sterkt reduserte priser. I dag eksisterer ikke piratkort lenger, men problemet med ulovlig distribusjon har funnet andre veier.

 

Mer organisert

Siden 2005 har problemet primært vært såkalt «card sharing» – kort­del­ing, og senere er også ulovlig strømming og IP-TV kommet til. Selv om problemet ikke er like stort som tidligere, så virker denne kriminelle virksomheten i dag mer organisert enn det som var tilfelle for bare ti år siden.

For å gjøre pirat-TV tilgjengelig i større målestokk kreves en del investeringer og ofte en del vedlikehold. Derfor ser man vanligvis at det ikke er en enkeltperson, men derimot flere personer i fellesskap som bygger opp denne kriminelle virksomheten.

Store summer

Det finnes mange eksempler på at denne type kriminalitet har internasjonale perspektiver. I Oslo distribuerte en gruppe av personer ulovlig betal-TV til over fem tusen personer i flere forskjellige land. I denne sak­en var de faste omkostningene for å ­drive den ulovlige aktiviteten på rundt hundre tusen norske kroner pr. måned og gevinsten var et ukjent titalls millionbeløp.

Fordi TV-rettigheter representerer store verdier akkurat som mange andre immaterielle rettigheter gjør, blir beløpene noen ganger enda større. For eksempel fikk svenske påtalemyndigheter sommeren 2015 en dom på at det kan tas utlegg for nærmere 60 millioner svenske kroner i en spesifikk kortdelingssak.

God butikk for kriminelle

Med bakgrunn i de store verdiene, har det vist seg at det er et stort vinningspotensiale for kriminelle i å formidle ulovlig tilgang til betal-tv. Det store vinningspotensiale sammen med den lave risikoen på 90-tallet og på tidlig 2000-tallet, gjorde at mange så piratvirksomhet mot betalings-TV som god butikk.

I 2003 ble et dansk firma tatt for å ha solgt 3,2 millioner smartkort til Skandinavia og Europa forøvrig. Den estimerte profitten var da på 30 millioner danske kroner.

Tilstrekkelig lovverk?

Et av formålene for dem som be­driv­er organisert kriminalitet er å tjene peng­er. Det er derfor nødvendig å få lovmessige rammevilkår som gjenspeiler det vinningspotensialet som finnes i denne typen kriminell virksomhet.

STOP foretar en kontinuerlig vurdering om det eksisterende lov­verket er tilstrekkelig eller ikke.

Dernest bruker organisasjonen også mye ressurser på å formidle kunnskap om piratvirksomhet til både politi og andre offentlige og priv­ate aktører.

STOP har gjennom flere år arbeidet aktivt for å få lovgivningen på betal-tv-området til å avspeile virkelig­heten. Nylig ble straffen for overtredelse av straffelovens § 262 løftet fra 1 år til 3 år. Ved anvendelse av reglene i straff­elovens § 60a kan straffen dobles hvis det her er snakk om organisert kriminalitet.

Trendrapport 2016
Kriminalitetsutviklingen innen illegal distribusjon og salg av tilgang til tv-sendinger

 

Kortdeling/Cardsharing;

I et kortdelingsnettverk deles dekrypteringskodene fra et legalt abonnement med andre betalende deltakere. Deltak­erne laster ned nødvendig programvare og får kortkoder fra nettsteder og nettforum. Da får de tilgang til betalkanaler for en billigere penge enn gjennom vanlig og legalt TV-abonnement.

Kortdeling er dagens svar på tidligere piratkortløs­ninger og spres i større og større omfang i hele Europa. Det bygges opp forskjellig nettverk – hvor servereier oftest er hovedmann og den som har økonomisk vinning.

Eksempler på kortdelingssaker som kan knyttes opp mot organisert kriminalitet:

  • 2014 Sverige: Hovedmannen ble pågrepet av politiet etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk med mer enn to tusen kunder. Hovedmannens estimerte profitt ca. 10 millioner svenske kroner.
  • 2013 Danmark: Hovedmannen ble pågrepet av politiet etter en anmeldelse fra STOP. Han stod bak et nettverk med mer enn 400 kunder. Hovedmannens estimerte profitt ca. 2 millioner danske kroner.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss