Trusselen innenfra

Ansatte og andre mennesker tilknyttet virksomheten kan utgjøre en stor risiko. Kan du stole på dine medarbeidere?

Ronald Barø (Foto: L Barø)

Ronald Barø (Foto: L Barø)

Mange virksomheter er vant med å se på de ansatte som kun en ressurs, ikke en trussel. Men feil menneske innenfor veggene kan gjøre minst like stor skade som trusler utenfra. Selv om eksemplene på dette er kjente, er det få som tar lærdom av dem.

Tre skandinaviske svindlere

I 1985 ble Refaat El-Sayed kåret til årets svenske: Som doktor i biokjemi gjorde han stor suksess i legemiddelbransjen. Kort tid etter var avslør­ingen av økonomiske misligheter og falsk doktorgrad et faktum, og mannen gikk fra å være milliardær til å skylde en milliard og bli dømt til seks år i fengsel.

I 1993 trodde initiativtakerne ved det danske museet Arken at de hadde gjort et kupp: Anna Castberg framsto som en meget godt kvalifisert museumsdirektør, med høy utdanning og flotte arbeidsattester. Tre år etter skrev de ansatte en mistillits­erklæring, bokføringen var kaotisk og økonomien gikk i minus. Først da ble CV-en sjekket og journalister opp­daget at det meste som sto der var rent oppspinn. De som ansatte henne hadde aldri sjekket verken vitnemål eller referanser.

Fire år senere, i 2010, var det den norske bedrageren Liv Løbergs tur til å bli blottlagt. Etter å ha hatt en rekke lederjobber i helsevesenet, avslørte VG at Løberg slett ikke var kvalifisert: Tre vitnemål var forfalsket. Året etter ble hun dømt til fengsel for dokument­forfalskning og bedrageri.

Få kontrollerer CV-en

Selv om de risikerer fengsel kan de fleste jobbsvindlere ta det med ro – de færreste blir avslørt. I følge Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge 2013 (KRISINO), er det bare 51 prosent av de offentlige virksomhetene og 34 prosent av de private virksomhetene som utfører identitetssjekk på den de ansetter. Bare 48 prosent av de offentlige og 24 prosent av de private gjennomfører ekthetskontroll av vitnemål.

Veldig ofte ansettes personer som arbeidsgiver kanskje bare har møtt på et intervju. Det blir tatt for gitt at informasjonen som framkommer i søknaden, vitnemål og intervjuet er riktig.

Etter kun en liten times bekjentskap gis vedkommende tilgang til de verdiene bedriften ønsker å beskytte. Virksomheter investerer millioner av kroner i adgangssystemer og logiske sikringstiltak for å beskytte virksomheter mot eksterne trusler. Men hvor mye ressurser brukes på tiltak for å beskytte verdier fra interne trusler?

Selskapet Meditor Search jobber for å avsløre CV-juksere.

– Vi har ikke mulighet til å si hvilke vitnemål som er ekte eller ikke. Men vi bakgrunnssjekker jobbsøkere og undersøker om informasjonen på CV-en samsvarer med virkeligheten, sa daglig leder i selskapet, Robert Leite, til NRK i 2010.

Søkeren må samtykke i disse under­søkelsene og fire prosent trekker da søknaden.

– Vi finner feil, avvik eller løgn i hver fjerde CV, sa Leite til NRK.

En milliard i tap

Innsidetrusselen rammer de fleste typ­er virksomheter, fra de hemmelige tjenestene til kiosken på hjørnet.

Ifølge tall fra hovedorganisasjonen Virke stjeles det for 1,2 milliarder kroner av norske innsidere i detaljhandelen hvert år.

En undersøkelse utført av Infratek i 2014 viser at 881 butikkansatte i Norge ble tatt for tyveri fra egen butikk. Av et svinn på 3,7 milliarder kroner i varehandelen skyldes 28 prosent at ansatte ser sitt snitt til å «ta med varer hjem» uten å betale for dem. Dette utgjør rundt 1 milliard kroner på butikkenes tapskonto årlig.

Nesten halvparten av de pågrepne butikktyvene i Norden var tenåringer og unge voksne, mens 56 prosent var over 25 år gamle.

– Med den utviklingen vi ser i samfunnet, hvor presset øker til det å skulle ha merkevarer, og at Norge har generelt høy levestandard og kostnadsnivå, er det ikke så rart at det ikke bare er unge mennesker som stjeler, sa Roy Tuhus, direktør i Infratek.

I følge Global Retail Theft Barometer i 2011 er det fortsatt eksterne butikktyverier som utgjør den største delen av svinnet med 49 prosent. Tyverier begått av leverandører kommer opp i over 6 prosent, mens såkalte administrative feil gir et svinn på 16 prosent. Med andre ord skyldes over 34 prosent av svinnet i varehandelen innsidere.

Rammer alle typer virksomheter

Næringslivets Sikkerhetsråds Mørketallsundersøkelse for 2011 sier at hver tredje bedrift opplever tyveri av informasjon, men at bare én prosent av tilfellene blir anmeldt. Nesten halvparten av alle tyverier blir begått av ansatte og innleide konsulenter.

– Mange føler at de har et eierskap til det de har produsert av rapporter, strategier, planer og presentasjoner, og de står derfor fritt til å ta med seg dette til neste arbeidsgiver, sa Thomas Dahl, sjefsetterforsker i Ibas til ITpro.no. Ibas utførte i 2012 en nordisk undersøkelse som viste at to av ti stjeler sensitiv data fra arbeidsgiver når de bytter jobb.

– Det man produserer under ansettelse i et selskap, er i utgangspunktet selskapets eie, og ikke noe man uten videre kan kopiere eller ta med seg. Det er å anse som tyveri og brudd på loven, sa Dahl til nettstedet.

Nedgangstider øker risikoen

Europa har de siste årene vært rammet av nedgangstider, men også norske virksomheter, spesielt innenfor petroleumsrelaterte virksomheter og sektorer, merker dette. Mange av de ansatte som har hatt gode økonomiske betingelser kan fort komme i økonomiske vanskeligheter dersom de rammes av den store nedbemanningen som allerede er i gang.

En konsekvens av mange norske virksomheters globale eksponering, joint ventures og aktivitet, fører også til økende eksponering mot utenlandske etterretningstjenester. Det er i nedgangstider og perioder med store omorganiseringer at potensielle innsidere ofte iverksetter sine kriminelle handlinger.

PST advarer

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gjennom flere år advart mot innsidetrusselen i sine åpne trusselvurderinger. I vurderingen fra 2015 sier PST at som følge av at norsk næringsliv, forskning og offentlig virksomhet i stadig større grad internasjonaliseres, ansettes det også personer med tilknytning til og bakgrunn fra stater som utøver ulovlig etterretningsvirksomhet.

PST sier videre at fremmede stat­ers etterretningstjenester har utnyttet muligheten dette gir til å true slike personer til samarbeid som strider mot norske interesser.

– Enhver som har tilgang til relevant og attraktiv informasjon er i prinsippet interessant for utenlandsk etterretningstjeneste. Det ligger i etterretningens natur at den er langsiktig. Unge mennesker og studenter kan bli forsøkt vervet, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland til NTB i fjor.

Spionasje øker

Den globale økonomiske krisen gjør det enda mer attraktivt, kostnadseffektivt, og verdt risikoen knyttet til å stjele teknologi, i stedet for å investere i forskning og utvikling. Det er relativt enkelt å stjele noe som er lagret elektronisk, spesielt når man har lovlig tilgang til det.

– Fremmede staters etterretningsoffiserer arbeider i dag inn mot diplomatiet, forsknings- og utdanningsmiljøer, politiske miljøer, petroleumssektoren, forsvarsrelaterte områder og ulike teknologimiljøer for å nevne noe, sa Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST til Dagbladet i fjor.

– De infiltrerer, rekrutterer, avlytter, utpresser og de kan begå tyveri, uttalte Hugubakken.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss