Ta lærdom av 22. juli

Vi er forpliktet til å lære av 22. juli. Det vil være feil å tro at ikke noe tilsvarende grusomt og overraskende kan skje igjen. Og vi må være inneforstått med at nær sagt alle kan bli rammet, enten på grunn av egenverdien, nærheten til andre mål, eller fordi virksomheten leverer en tjeneste eller produkt til målet. Hele næringslivet må derfor tenke igjennom konsekvenser og tiltak, og revidere sine planer deretter.

VG-Huset etter 22/7 Foto: Arne Røed Simonsen

Først av alt, det kan være formålstjenlig å ta et overblikk på situasjonen i dag og vurdere hva virksomheten ville ha gjort om gjerningsmannen bak 22. juli fremdeles var ukjent eller ennå ikke pågrepet. Det kan sette konteksten for arbeidets betydning.

Dernest er det viktig å ha i mente at vi ikke kan forvente å få et forvarsel om når neste terrorhandling eller større ulykke vil komme, eller hvor den vil inntreffe, eller hva den vil være. Men vi må likefullt forberede oss på at den vil komme. Vi må derfor forberede oss på det uventede og plutselige, og da er vurderingen og planleggingen paradoksalt nok mer betydningsfull enn selve planen. General Dwight D. Eisenhower har sagt det så treffende: ”plans are nothing; planning is everything”, og dette kan sees i sammenheng med feltmarskalk von Moltke den eldres omskrevne utsagn: ”ingen plan overlever det første møtet med fienden”.

Når ingen vet hva som vil skje, hvor eller når, er det viktig av virksomheten har egne ansatte som har vært med på vurdering, analyse og utarbeidelse av planer og tiltak. Den prosessen gir virksomheten en oversikt over sårbarheter og ressurser, som igjen vil gi mental og praktisk beredskap for å håndtere det uventede og uforutsette. Å benytte konsulenter er ikke feil, men det er feil å utkontraktere alt vurderings- og planleggingsarbeid.

I vurderingen og planleggingen er det viktig å ikke se seg blind på historien. Rett nok skal vi bruke fortiden til å forberede oss på fremtiden, men vi må ikke se oss blinde på én hendelse. Beredskapsarbeid har ofte en tendens til å forberede seg på forrige større hendelse. Det er derfor viktig at virksomhetene ikke kaster rundt på alt beredskapsarbeid som er gjort før 22. juli, men nøkternt og med litt avstand forsøker å vurdere hva en har lært av det som skjedde beredskapsfaglig.

Hendelsene 22. juli illustrerer behovet for robusthet og redundante systemer som ikke er avhengige av hverandre, og viser at vi kan være svært sårbare med vår teknologiske avhengighet.  Derfor vil det være fornuftig å vurdere analoge løsninger, men først og fremst være klar over at handlingsberedskap krever øving og terping.

Virksomhetene lever ikke i et vakuum. Det er gjensidig avhengighet med flere, og flere kan ønske eller kreve tilgang til eksterne ressurser samtidig. Det kan bli umulig. Derfor må alle mulige involverte parter identifiseres, som pårørende, egne ansatte, kunder, leverandører, eiere, osv, og gjennomføre en vurdering av hva virksomheten skal gjøre i akuttfasen og i den påfølgende fasen i forhold til disse – med vekt på gjeninnhenting og robusthet.

Gjennom en god vurdering og planlegging, hvor det uventede og plutselige tas hensyn til, kan virksomheten selv bidra til å forlenge den forutsigbare fremtiden og skaffe seg selv handlingsevne når noe skjer.

NSR har kurs og veiledninger som kan benyttes i arbeidet.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss