Ruterdommen - Forretningsmiddager er ikke korrupsjon

Høyesterett fastslår at tre forretningsmiddager til en samlet verdi av 4.500 kroner ikke er korrupsjon. Jo nærmere en handling ligger ordinær kundepleie og tradisjonell kundekontakt, desto mer skal til for å bli domfelt for korrupsjon.

Illustrasjonsfoto (Foto: Arne Røed Simonsen)

Illustrasjonsfoto (Foto: Arne Røed Simonsen)

I juni 2013 ble en ansatt i Ruter korrupsjonsdømt etter å ha blitt påspandert tre middager. Dommen ble av mange ansett som en kriminalisering av vanlig praksis for kundepleie og relasjonsbygging.

I dom av 5. september 2014 har Høyesterett (HR-2014-01779-A) nå frikjent den Ruter-ansatte og lagt til grunn at det skal mye til for at slike arrangement skal betraktes som straffbar korrupsjon.

 

 

Om saken

Driftssjefen i Ruter ble i januar 2013 ilagt en bot på 20.000 kroner for å ha deltatt i tre middager til en verdi av 4.454 kroner betalt av bussprodusenten Volvo.

Påtalemyndigheten mente fordelene var utilbørlige fordi de ble gitt i forbindelse med anbudskonkurranser, fordi de ble holdt skjult for arbeidsgiver og fordi deltakelse på middagene var i strid med interne etiske retningslinjer.

Driftssjefen ble i Oslo tingrett i juni 2013 idømt en bot på kr 24 000, men ble senere frifunnet i Borgarting lagmannsrett. Høyesterett har nå behandlet saken.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett understreker at korrupsjon som samfunnsproblem med rette har fått en stadig mer sentral plass i den offentlige debatt.

Høyesterett presiserer innledningsvis at "utilbørlighetskriteriet" i korrupsjonsbestemmelsen er en rettslig standard der innholdet fastlegges av domstolene og må tolkes med varsomhet. Med henvisning til forarbeidene vises det til at utilbørlig går utover hva som oppfattes som kritikkverdig og at ingen skal kunne straffes med mindre det foreligger et klart klanderverdig forhold.

Høyesterett viser til at korrupsjon har høy strafferamme og medfører sterk samfunnsmessig fordømmelse og at domfellelse for korrupsjon er svært alvorlig. Det vises videre til at det må stilles særlige krav til offentlige tjenestemenn og at de samme skjerpede krav kan stilles til ansatte i offentlig eide selskap som primært forestår offentlige oppgaver på vegne av sine eiere.

Med hensyn til selve utilbørlighetsvurderingen viser Høyesterett til at denne må foretas som en totalvurdering av en rekke ulike elementer eksempelvis slik som formålet med ytelsen, ytelsens art og verdi, hvilken grad av åpenhet som foreligger, hvilket regelsett som eksisterer i bedriften eller bransjen, om forholdet gjelder offentlige tjenestemenn eller privat næringsliv, og også ellers hvilken posisjon henholdsvis giver og mottaker til ytelsen har.

Høyesterett har i forbindelse med denne saken særlig drøftet følgende momenter:

  • Påvirkningsmomentet – Bare i svært spesielle tilfeller vil det være grunn til å dømme etter korrupsjonsbestemmelsen dersom en må se helt bort fra at det foreligger et påvirkningsmoment.
  • I denne saken forelå det ikke noe påvirkningsmoment som tilsa at driftssjefen hadde opptrådt klanderverdig, da siktemålet med middagsinvitasjonene ikke hadde vært å søke å påvirke driftssjefen i noen konkret sammenheng.
  • Selv om driftssjefen hadde en sentral rolle i gjennomføring av anbudskonkurranser og stor innflytelse på utforming av anbudsgrunnlaget, var ikke arrangementene tidsmessig lagt til forestående konkrete beslutninger i anbudssammenheng, der han kunne øve innflytelse.
  • Åpenhet – Driftssjefen hadde en selvstendig ledende stilling. At han ikke avklarte deltakelsen med sin nærmeste leder kunne derfor ikke tolkes som at han holdt noe skjult. Han hadde omtalt middagene overfor kolleger og de var holdt i restaurantenes ordinære lokaler.

 

  • Etiske regler – Driftssjefen hadde ikke overtrådt Ruters interne etiske regler. Uansett var disse gitt en så alminnelig utforming at de ikke under noen omstendighet ville kunne tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det forelå et utilbørlig forhold.
  • Fordelens karakter – Til tross for at det foreligger skjerpede krav til offentlig ansatte, må også offentlig ansatte kunne akseptere en invitasjon til en konsert, en middag eller et annet liknende arrangement betalt av andre enn arbeidsgiver, hvor også representanter for andre virksomheter eller etater er invitert, uten å stå i fare for å bli dømt for korrupsjon. Dette selv om arrangementet ikke innebærer noe faglig opplegg.

En fordel som ikke er av varig karakter og som konsumeres i tilknytning til et arrangement som er relevant for arbeidstakerens stilling, vil normalt ikke rammes av straffelovens korrupsjonsbestemmelse. Det fremheves i dommen at slektskapet til andre former for ordinær kundepleie og tradisjonell kundekontakt er så sterkt at det skal mye til for at arrangementet må anses som så påkostet at deltakelsen kan anses som utilbørlig.

På bakgrunn av dette kom Høyesterett til at driftssjefen, ved å ha deltatt på disse tre middagene, ikke hadde opptrådt utilbørlig. Resultatet ble at påtalemyndighetens anke ble forkastet og frifinnelsen opprettholdt.

Kommentar

Utilbørlighetskriteriet er en rettslig standard som vil utvikle seg i takt med samfunnsutviklingen. Den vil også tolkes ulikt fra område til område. Høyesterett har påpekt i forbindelse med dommen at vurderingen ikke nødvendigvis ville vært den samme for eksempel for en kommunal saksbehandler som utøver tradisjonell myndighetsutøvelse.

Allikevel er dommen viktig fordi den bidrar til å avklare hva som er den nedre grensen for korrupsjon i Norge. I dommen fastslås at jo nærmere en handling ligger ordinær kundepleie og tradisjonell kundekontakt, desto mer skal til for å bli domfelt for korrupsjon. I denne konkrete sammenhengen var altså tre middager med en samlet verdi på 4.454 kroner under den nedre grensen. Det er også verdt å merke seg at siden Høyesterett uttaler at avgjørelsen ikke var tvilsom, er det nok litt å gå på før tilsvarende forhold blir ansett som korrupsjon.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss