Ny rapport om arbeidslivskriminalitet fra NTAES

Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift er nå de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet. Les mer om utfordringene i den ferske situasjonsbeskrivelsen fra NTAES.

Illustrasjon

Illustrasjon

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) fikk den 20. mars 2019 i oppdrag av Det sentrale samarbeidsforum (DSSF) å utarbeide en ny situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet.

Formålet med rapporten om arbeidslivskriminalitet 2020 er å øke kunnskapen til politi- og kontrolletatene. Rapporten beskriver fire områder; trusselaktører, utenlandske arbeidstakere, underbetaling og offentlig anskaffelser. Områdene gjenspeiler etatenes informasjonbehov og er ikke valgt ut etter alvorlighetsgrad. Selv om de fire områdene er ulike, er det flere fellesnevnere. Foruten at de er komplekse, er det avhengigheter til både privat- og offentlig næringsliv. Økt kunnskap på flere av områdene i arbeidslivskriminaliteten skal styrke grunnlaget for politi- og kontrolletatenes beslutninger, hver for seg eller samlet.

Sammendrag
Situasjonsbeskrivelsen fra 2017 fremhevet arbeidslivskriminaliteten som dynamisk og at aktører som opererer ulovlig fremstår som lovlydige i myndighetenes registre. I tiden etter 2017 har politi- og kontrolletatenes bekjempelse blitt rettet mot aktører, mer enn bransjer. Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift er de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet i 2019. Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. Når politi- og kontrolletatenes kunnskap øker, øker også behovet for samarbeid med næringslivet og andre offentlige etater. Samarbeid i fora hvor informasjon deles og erfaringer utveksles fremstår som en god forebyggingsstrategi for å holde kriminelle utenfor arbeidslivet.

Veiledning og rådgivning kan begrense kriminelles tilgang til arbeidslivet
Store leverandørers håndtering av samfunnsansvaret har innvirkning på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Basert på omsetningsstørrelse står et lite antall virksomheter for halvparten av leveransene til kommunene. Muligheten for å forebygge kriminalitet ved å veilede og gi råd er sannsynligvis stor.

Kriminelle profitterer på at informasjon ikke deles
Informasjon om useriøse og kriminelle deles sjeldent. Politi- og kontrolletatene mottar ikke opplysninger fordi enkeltforhold ordnes internt mellom aktørene i markedet eller mistanke om kriminalitet ikke blir løftet opp.

Utsendte arbeidstakere er særlig sårbare for å bli underbetalt, også på offentlige oppdrag
Midlertidig opphold og avhengighet til den utenlandske arbeidsgiveren mens de er i Norge er faktorer som øker sårbarheten til utenlandske arbeidstakere. De utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myndighetene, for å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår. Opplysninger fra arbeidstakere vil kunne gi et annet bilde enn det som fremkommer av dokumentasjonen. Uten samarbeid med arbeidstakerne har etatene få muligheter til å avdekke sakene. På områder utenfor allmenngjort lønn, eksempelvis i deler av anleggsbransjen, er brudd på lønnsvilkår ikke straffbart. Det blir da opp til den offentlige oppdragsgiveren å hindre at underbetaling skjer ved kontroll og sanksjonering av leverandører. Rapporten peker også på at virksomheter spekulerer i at utbetaling av skyldig lønn er sivilrettslig, slik at det er arbeidstakerneselv som må ordne opp.

Utbytte fra kriminalitet investeres i eiendom
Halvparten av nettverkene tilknyttet trusselaktører mistenkes å investere kriminelt utbytte i eiendom. Utleie av eiendom fra trusselaktører til offentlige etater har forekommet. En utleiekontrakt med en offentlig etat kan gi et skinn av seriøsitet og bidra i anerkjennelsen av virksomheten som en legal aktør. Høy prisstigning i eiendomsmarkedet kan medføre at den kriminelle virksomheten ekspanderer.

Nettverk, vold og trusler
Flere av trusselaktørene inngår i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika. Mange er anmeldt for trusler og vold. Alle trusselaktørene utnytter utenlandske arbeidstakere, enkelte grovt. De menneskelige omkostningene ved trusselaktørenes aktivitet kan bli store. For arbeidstakerne handler det om verdighet, men også om fysisk og psykisk helse.

Arbeidstakere fra fattige land utenfor EØS står i fare for å bli utnyttet
Stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS. Trenden forventes å øke. Mange vil være sårbare for å bli utnyttet og underbetalt. Noen av dem blir brakt ulovlig inn i Norge for å arbeide. Arbeidstakerne kan opparbeide seg stor gjeld og stå i fare for å bli offer for menneskehandel i form av tvangsarbeid.

Metode og data
I utarbeidelsen av rapporten har data og opplysninger blitt innhentet fra de samarbeidende etatene; politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten. Det er også innhentet opplysninger fra a-krimsentrene.

Datagrunnlaget for de fire områdene er ulikt, og fremkommer i hvert enkelt kapittel. Registerdata er innhentet fra politi og kontrolletatene, herunder straffesaksdata, politiinterne kilder, stønadsdata fra NAV og kontrolldata fra Arbeidstilsynet. Registerdata fra Skatteetaten og Tolletaten er ikke benyttet, da endring i taushetspliktreglene ikke trådte i kraft før 1. oktober 2019. Leverandørdatabasen fra Kommunal rapport og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene er også benyttet.

Materialet er også basert på intervjuer med ansatte i politi- og kontrolletatene, andre relevante myndigheter, statlige og kommunale oppdragsgivere og parter i arbeidslivet.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss