Næringslivet brukes som brikke i geopolitisk spenning i Nord-Norge

Næringslivet i Nord-Norge opplever mer mistenkelig aktivitet rettet mot sine virksomheter enn ellers i landet. Bedriftene ønsker mer informasjon om hybride trusler. Dette bør myndighetene ta på alvor.

Illustrasjon. Tromsø havn. (Foto: Arne Røed-Simonsen)

Illustrasjon. Tromsø havn. (Foto: Arne Røed-Simonsen)

Artikkelen er tidligere publisert i Finansavisen.

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) gjennomførte i høst en undersøkelse om hybride trusler rettet mot norsk næringsliv. I Nord-Norge svarte 40 prosent av respondentene at de har opplevd unormal aktivitet rettet mot sin virksomhet. I avisene leser man nesten daglig om tilfeller av GPS-jamming og spoofing, svært ofte rettet mot Nord-Norge. Dette viser at vi har en geopolitisk spenning i Norge. Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta har tidligere uttalt at slike hendelser i verste fall kan føre til at liv går tapt, dersom redningstjenester ikke når frem i tide. I tillegg vil økt uforutsigbarhet rundt GPS-signaler i Nord ha stor betydning for blant annet industrisektoren, fiske- og marinnæring, luftfart og ikke minst det sivile samfunn som belager seg på disse tjenestene.

Over halvparten av respondentene i Hybridundersøkelsen mener det er vanlig at virksomheter blir utsatt for hybride trusler. Samtidig oppgir 48 prosent at de tror det er usannsynlig at sin egen virksomhet blir utsatt. Dette henspiller muligens på en felles oppfatning om at hybride angrep er noe utenkelig, noe som tar stor oppmerksomhet og noe som kun skjer mellom stater. Begrepet hybrid henspiller her på at aktørene tar i bruk et bredt spekter av militære, politiske, økonomiske, sivile og informasjons-instrumenter rettet mot myndigheter, det sivile samfunnet og privat sektor. Våre erfaringer rundt hybride trusler viser også at hendelser kan være små og vanskelig å oppdage og ofte være rettet mot næringslivet.

Hybride trusler tester altså ikke kun forsvarets evner, men også den sivile beredskapen som norsk næringslivet utgjør en sentral del av. Det er da betenkelig at 70 prosent av respondentene mener en manglende evne til å gjenkjenne et påvirkningsforsøk potensielt kan gjøre virksomheten sårbar for hybride trusler. Dette viser at trusselforståelsen er lav og at norske virksomheter trenger mer informasjon om hvordan de kan gjenkjenne hybride trusler og hybride operasjoner.

Å bygge et forsvar mot hybride trusler bør derfor ikke kun basere seg på forsvaret, men også på Norges sivile beredskap. Et godt sted å begynne er å lytte til de 67 prosentene som ønsker mer informasjon om hybride trusler fra norske myndigheter. Fremtidige konflikter vil ha hybride elementer i seg, derfor bør ønskene og behovene fra den sivile delen av totalforsvaret, herunder næringslivet, være førende og bli tatt på alvor.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss