Når krisen er ute

«Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje» (Aristoteles, 384–322 f.Kr.).  

Roger Kolbotn og direktør Knut Erik Friis. Foto: Annette Larsen

En rekke hendelser har satt fokus på evnen til å kunne forebygge, forberede og håndtere kriser. Det er enklere å forberede seg på velkjente hendelser enn situasjoner som oppleves som teoretiske. Neste krise er som regel helt annerledes. Dette gir en risiko for å bli tilbakeskuende og hendelsesbasert i tilnærmingen til nye situasjoner.
Nøkkelen er å utvikle årvåkenhet for å kunne identifisere nye potensielle kriser, erkjenne skadepotensialet og handle deretter. Mange kriser blir først identifisert når virksomheten står med begge beina plantet i hendelsen og er på etterskudd med å etablere tiltak.
 
Krisehåndtering
Så hva er en krise? Sårbarhetsutvalget ledet av Kåre Willoch benyttet et utvidet krisebegrep «Krise er en hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner». Definisjonen peker mot at hendelsen overstiger normal håndteringsevne og truer organisasjonens omdømme, økonomi eller andre faktorer av betydning for fremtidig virksomhet.
Krisehåndtering vil slik være summen av tiltak som må iverksettes fra hendelsen inntreffer til ny normalsituasjon eller stabil situasjon er opprettet.
Kriser innebærer ulike utfordringer og må håndteres deretter. Aggregert sett er det likevel noen faktorer som peker seg ut av sentral betydning for en vellykket krisehåndtering:
 
Ledelse og kapasitet
Virksomheten må ha en forberedt og gjennomtenkt ramme for etablering og organisering av ledelse eller kriseledelse i en ekstraordinær situasjon. Virksomheten må raskt få oversikt over hvilke kapasiteter som er nødvendig for å håndtere en hendelse, hvilke kapasiteter som er tilgjengelige og hvilke som må innhentes. I den innledende planleggingen og ressurstildelingen må det tas utgangspunkt i at hendelsen vil ta tid å håndtere.
 
Informasjon og media
Det er en generell oppfatning at omdømmet ved mange kriser i større grad påvirkes av hvordan krisen håndteres, enn av selve krisen. Medietrykket har utviklet seg enormt. Det er i dag knyttet store utfordringer til å ivareta informasjonsbehov og sikre at budskapet når viktige målgrupper. En synlig og aktiv ledelse kan synliggjøre at virksomheten tar situasjonen alvorlig og setter inn ressurser for å løse situasjonen. Feil kan tilgis, ikke passivitet.
 
Rolleforståelse
Dersom en krise involverer flere involverte parter eller virksomheter, er det viktig at virksomheten definerer egen rolle og ansvar ved krisehåndteringen og posisjonerer seg i forhold til de øvrige involverte. Virksomhetens forståelse av rolle og ansvarsområde må så langt som mulig kommuniseres og samordnes med øvrige involverte. Dette reduserer usikkerhet og spekulasjon om at situasjonen ikke håndteres forsvarlig.
 
Håndtering av berørte
Virksomhetens oppfølging av berørte og eventuelle pårørende er en viktig faktor som kan være avgjørende for virksomhetens omdømme. Hovedmålet vil være å yte riktig hjelp og støtte ved en hendelse og å sikre god oppfølging i etterkant.

 

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss