Når bør sikkerhet planlegges? - og av hvem?

Når vi planlegger tiltak for å sikre våre verdier ønsker vi tiltak som er mest mulig effektive. Samtidig skal tiltakene være til minst mulig praktisk bry, gjennomføres på en estetisk best mulig måte, og ikke minst skje uten å belaste budsjettene i unødvendig stor grad. Norsk Standard NS 5834 Planlegging av sikringstiltak i bygg, anlegg og eiendom ble lansert høsten 2016 for gjøre dette mulig, og for å gi råd om kompetansen som bør benyttes i arbeidet med tiltakene.

Anders Grønli (Foto: Arne Røed Simonsen)

Anders Grønli (Foto: Arne Røed Simonsen)

Det er en kjensgjerning at sikringstiltak ofte blir tenkt på sent i prosessen når man skal bygge nytt eller bygge om. Med mindre sikkerhet er selve formålet med byggearbeidet er sikkerhet gjerne sett på som en forstyrrende aktivitet. Vi vet også at mulighetsrommet som ligger i å utvikle gode sikringstiltak blir stadig mindre jo lengre man kommer i konkretiseringen av planene for det ferdige bygget. Derfor har vi utviklet NS 5834. Vi ønsker å skape verktøy for sørge for at de riktige sikringsvurderingene blir gjort til rett tid – og ikke minst si noe om hva slags kompetanse man bør bruke i arbeidet med å produsere slike «sikringsleveranser».

 

Byggeprosjektets steg

Et byggeprosjekt består av en rekke steg eller faser. Tradisjonelt har vi i Norge brukt forskjellige navn på disse stegene. Bygg21, et samarbeidsprosjekt mellom byggenæringen og myndighetene, som arbeider med mandat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har imidlertid definert åtte steg, som skal gjøre det lettere for alle som bygger å bruke de samme ordene for alt fra de de første tankene om et nytt bygg (i steg 1 «Strategisk definisjon»), via byggearbeidene (i steg 5 «Produksjon og leveranser») og helt frem til bruken av bygget opphører (i steg 8 «Avvikling»).

Dette gjør det lettere for oss å si noe om hvor vi skal etterspørre spesielle sikringsleveranser. Allerede i første steg bør eier eller bruker av bygget gjøre en vurdering av hvilke verdier som skal sikres. Deretter utvikles en rekke sikringsleveranser gjennom hele prosjektet.

Sikringsleveranser

NS 5834 foreslår 38 sikringsleveranser fra første start av arbeidet med bygget til avviklingen av byggets bruk er fullført. Bruken av standarden må imidlertid tilpasses hvert enkelt prosjekt slik at eier/oppdragsgiver, brukere og andre får det ut av den som de ønsker. Et viktig aspekt ved standarden er at flere av sikringsleveransene gjentas. Det er mulig å gjøre en første sårbarhetsvurdering allerede før man har valgt tomt til bygget. Når denne sårbarhetsvurderingen settes sammen med verdivurderingen og trusselvurderingen vil man kunne få vurderinger av hvilken sikringsrisiko de forskjellige tomtevalgene medfører. Slike vurderinger gjentas når bygget utvikles videre slik at man gjennom prosjektet vet hvilken risiko de forskjellige valgene i utforming medfører. Fastsettelse av sikringsmål, utarbeidelse av sikringsstrategi og utvikling av sikringstiltak er også aktiviteter som standarden anbefaler å gjenta flere ganger i løpet av byggeprosjektet for å sørge for at sikringstiltakene blir best mulige.

(Klikk på figuren for full størrelse)

Hvilken kompetanse?

Både de som kjøper og de som leverer rådgivningstjenester for sikringsleveranser vet at det kan være utfordrende å spesifisere kompetansen man ønsker i denne rådgivningen. Her har NS 5834 foreslått fem roller som skal gjøre dette lettere:

  • Sikringsplanlegger (SP)

  • Sikringsrisikorådgiver (SRR)

  • Teknisk sikringsrådgiver (TSR; med forskjellige underroller som arkitekt, landskapsarkitekt, konstruksjonsrådgiver, systemrådgiver med spesialisering innen sikring og andre)

  • Operativ sikringsrådgiver (OSR)

  • Prosjektsikkerhetsleder (PSL)

Standarden viser hvilke av disse rollene som er relevante for hver sikringsleveranse. Julie Indrelid, som nå jobber som rådgiver i Cowi, skrev en masteroppgave på NTNU hvor hun påviste at det var begrenset tilgang på kompetanse innen disse feltene i Norge i dag. Håpet er derfor at NS 5834 også kan medvirke til at flere rådgivningsfirmaer spesialiserer ansatte innen disse områdene, slik vi får en kompetanseøkning. Der man tidligere kanskje har leid inn én enkeltkonsulent som har skullet gi alle typer sikringsråd, mener vi som har vært med på å utvikle standarden at vi trenger betydelig mer spesialisering og at det er urealistisk at noen enkeltpersoner skal kunne være gode på alle fagområdene standarden beskriver. Det vil derfor trolig være team av rådgivere med forskjellige roller og kompetanse mange vil etterspørre.

Standarden NS 5834 er utviklet spesielt med tanke på uønskede tilsiktede handlinger (security), men prosessen med å utføre bestemte aktiviteter på bestemte tidspunkt vil være like relevant innen arbeid med forebygging av ulykker (safety).

Over 30 organisasjoner var involverte i arbeidet med NS 5834 i perioden 2012-2016: 3RW Arkitekter AS, Archus Arkitekter AS, Arkitektbedriftene i Norge, BDO AS, Byggenæringens landsforening, Combitech AS, Cowi AS, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Direktoratet for byggkvalitet, Direktoratet for forvaltning og IKT, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Falck Nutec AS, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarsbygg, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kystverket, Landsorganisasjonen i Norge, Multiconsult AS, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Norges Bank, Næringslivets sikkerhetsråd, Oslo kommune, Petroleumstilsynet, Rådgivende Ingeniørers Forening, Schibsted Media Group ASA, Sivilingeniørene Haug og Blom-Bakke AS, Statoil ASA, Statsbygg, Transportøkonomisk institutt, Utlendingsdirektoratet og ÅF Advansia AS.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss