Morgendagens kriminalitet gir nye utfordringer for politiet

Faktorene som påvirker det fremtidige kriminalitetsbildet endres raskt. Politiet må studere sine omgivelser for å forberede seg for morgendagens kriminalitet. Denne omverdensanalysen beskriver sentrale rammefaktorer som påvirker kriminalitetsutviklingen fremover.

Odd Reidar Humlegård, politidirektør (foto: POD)

Faktorene som drøftes er utviklingen i samfunnsmessige, teknologiske, økonomiske, miljømessige og politiske forhold. Dette rammeverket brukes av Interpol og politiet i en rekke land, blant annet i Sverige, Tyskland, Storbritannia og Canada.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier i en kommentar at omverdensanalysen gir et viktig grunnlagsdokument for strategivalg og prioriteringer i politiet. Han peker på at politiet må løse oppgaver innenfor områder som orden og beredskap, forebygging, etterforsknings- og forvaltningsvirksomhet. For å ha en best mulig og balansert oppgaveløsning innenfor disse områdene, er det viktig at politiet overskuer det samlede utfordringsbildet. 22. juli-kommisjonen har pekt på viktigheten av å ha et godt beslutningsgrunnlag for å fatte riktige beslutninger.

Omverdensanalysen har direkte relevans til Gjørv-kommisjonens forbedringspunkter ved at den behandler et overordnet utfordringsbilde for politiet.

Humlegård peker også at analysen danner et viktig grunnlag for det videre analysearbeidet i etaten. Det gjelder blant annet Økokrims risikoanalyse og Kripos’ analyse av den organiserte kriminaliteten i Norge, samt de strategiske analysene som skal lages i politidistriktene fremover.

I omverdensanalysen pekes det på en rekke forhold som er viktige for politiets oppgaveløsning fremover:

Med de alvorlige, økonomiske utfordringene som en rekke europeiske land nå opplever, og spesielt problemene som unge arbeidsløse i Sør-Europa møter i arbeidsmarkedet, må det forventes økt tilstrømning av personer til Norge. Irregulære migranter som lever i skjul er utsatt for å bli utnyttet i arbeidsmarkedet og å bli involvert i kriminell virksomhet.

Teknologisk utvikling reiser en rekke utfordringer og gir politiet muligheter til å bekjempe kriminalitet. Den teknologiske utviklingen reduserer behovet for fysisk nærhet mellom gjerningsperson og offer. Kriminelle kan kommunisere og gjennomføre kriminalitet uten å være lokalisert i nærheten av hverandre. Mengden av private, forretningsmessige og offentlige data som lagres og utveksles kan brukes av kriminelle til svindel, utpressing og etablering av falsk identitet. Teknologiske lovbrudd eller angrep kan brukes til å ramme politiske, religiøse eller økonomiske mål, og for å ramme samfunnskritiske funksjoner. Når kriminelle handlinger gir elektroniske spor, kan politiet benytte disse for å etterforske og oppklare saker.

Politidirektør Humlegård peker på at teknologien forsterker utfordringene ved de andre faktorene. Teknologi brukes ved narkotikahandel- og -omsetning på nett, ved prostitusjons-handel og ved mange former for økonomisk kriminalitet (som fakturasvindel), og teknologi forenkler terrorvirksomhet og gjør det mulig med massiv propaganda på nett.

Fremskrivninger indikerer at befolkningen vil øke betydelig i Norge fremover. Samtidig som befolkningen vokser, skjer det en urbanisering. I byene kan det skape utfordringer i form av økt vinningskriminalitet og annen storbykriminalitet. Hvert fjerde lovbrudd skjer nå i Oslo.

Med høy inntekts- og formuesvekst i Norge må det forventes at etterspørselen etter beskyttelse vil øke. Økt sentralisering kan skape behov for å sikre befolkningstette områder. Befolkningens følelse av trygghet vil kunne synke som følge av et mer omfattende medietrykk, selv om den reelle kriminaliteten er stabil. Politiet vil måtte samhandle med private sikkerhetsaktører for å møte publikums etterspørsel etter mer sikkerhet. På områder der politiet ikke møter etterspørselen etter trygghet, vil det kunne vokse flere private tilbud og initiativ. Økt bruk av privat sikkerhet kan medføre at politiet får mindre tilgang til informasjon og etterretning.

Rapporten inneholder også en drøfting av tilliten til politiet. Tilliten til politiet har vært høy i Norge. Tilliten til politiet kan imidlertid være under press etter 22. juli-kommisjonens-rapporten som pekte på rekke svakheter i politiets beredskap, styring og ledelse. Direktøren peker på at politiet iverksetter et omfattende endringsprogram for å følge opp lærings­punkter fra Gjørv-kommisjonen og fra politiets egne evalueringer.

 Last ned analysen her

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss