Liv Løberg dømt for juks med vitnemål

Sommeren 2010 ble det kjent at Liv Løberg hadde benyttet falske vitnemål i flere søknader til lederstillinger. Da Løberg ble avslørt var hun administrasjonssjef i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

Hun trakk seg fra stillingen umiddelbart da det ble kjent at hun hadde benyttet falske/uriktige vitnemål i sin jobbsøknad. Før jobben i SAFH hadde Løberg flere lederstillinger i staten, også disse ved hjelp av falske/uriktige vitnemål.

Dømt til fengsel og inndragning

Løberg er i Oslo Tingrett dømt til fengsel i 14 måneder, hvorav 9 måneder ubetinget og 5 betinget med to års prøvetid. Hun er også dømt til inndragning av en million kroner.

NSR har over flere år hatt fokus på sikkerhet ved ansettelser, og skrev om kontrollen med ansettelsene i helsevesenet spesielt, kort tid før Løberg ble avslørt.

Les: Manglende kontroll ved ansettelser i helsevesenet

Dommen mot Løberg er viktig og prinsipiell. Den får frem alvorligheten av bevisst juks med eller forfalske dokumentasjon i forbindelse med jobbsøknad. Det at Løberg også blir idømt til inndragning er et meget viktig signal som vil kunne ha en forebyggende effekt.

Kunne vært avslørt tidligere.

Etter NSRs syn burde det ha vært enkelt for hennes tidligere arbeidsgivere å avdekke de uriktige dokumentene. En telefon eller e-post til lærestedene ville ha avslørt dette. I stillinger med et slikt ansvar ville det vært naturlig med en grundigere kontroll av jobbsøker enn det historien viser ble gjort. Det er således flere ugler i mosen... Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) 2007 viste at bare 26 % av norske virksomheter alltid eller ofte kontrollerer ektheten av vitnemål og sertifikater.

Det er viktig å understreke at den enkelte arbeidsgiver bør foreta en selvstendig kontroll ved ansettelser og ikke stole på at den forrige har gjort en god kontroll.

Les også: Juks med vitnemål må møtes med en effektiv ekthetskontroll

Referansesjekk vs bakgrunnssjekk

Er det noen forskjell på disse? Ja, referansesjekk er ofte en samtale med personer den jobbsøkende selv har oppgitt, mens en bakgrunnssjekk er mer omfattende. Bakgrunnssjekk er det å kontrollere riktigheten av og gyldigheten til påstander fremsatt i CV, søknad og annen dokumentasjon i forbindelse med en rekrutteringsprosess. Det er med andre ord en kilde- og dokumentkontroll med fokus på å bekrefte eller avkrefte informasjon. Mer om bakgrunnssjekk finner du i NSRs veiledning. Bestill veilederen her

For å forenkle prosessen med å verifisere ektheten av vitnemål, sendte NSR sommeren 2010 et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) der vi foreslo å etablere en nasjonal vitnemålsdatabase for universitetet og høyskoler. Forslaget ble tatt godt i mot i KD, og i desember 2011 bevilget KD kr 250 000 til Universitetet i Oslo for å lage en kravspesifikasjon. Ideen er at alle skal ha tilgang til sine egne vitnemål i databasen, men at de ikke skal være redigerbare. Videre skal vitnemålene kunne sendes via Altinn eller en annen sikker portal direkte fra databasen til arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner. Dermed unngås tvil om vitnemålene er ekte.

Også andre syndere

NSR kjenner konkrete eksempler på ansatte som har blitt avskjediget på dagen da det har blitt avslørt av arbeidsgiveren at de har fått jobb basert på uriktige dokumenter, men det har ikke blitt levert anmeldelser. Liv Løberg er således ikke alene om å bruke kriminelle metoder for å sikre seg en jobb, og det er ikke bare SAFH som slurver med bakgrunnssjekken. Det er ikke formildende i denne sammenheng, men et varsko til alle om at Løberg-saken ikke er et enestående tilfelle. De som i fremtiden ansetter personer basert på uriktige dokumenter har bare seg selv å takke. Risikoen er nå kjent for alle.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss