Kontante penger letter kriminalitet

PENGESEDLER i bunkevis trengs for å hvitvaske utbyttet av kriminelle virksomheter. Mottiltakene ville være: Digital betaling for større beløp, bort med tusenlappen, hvitvaskernes venn, og erstatt de mindre pengesedlene med tunge mynter!

Rasmus Woxholt

GAMMELDAGS. Kontanter er en uting. De tiltrekker kriminelle som fluepapir og representerer en gammeldags, ueffektiv, dyr og avleggs betalingsform. De ble først kjent som mynter for 3000 år siden i Asia, antagelig er de enda eldre. Vår egen produksjon i Norge har holdt på i over 1000 år. De har vært forutsetningen for utviklingen av det moderne samfunn, men før eller siden må kontantene gi tapt for moderne betalingsformer som er elektronisk basert. Jeg håper det blir før og ikke siden. Selv om vi med dagens teknologi har alle tekniske forutsetninger for å kvitte oss med kontantenes åk, slipper de ikke taket. Økningen av kontantbeholdningen i Norge kan ikke alene forklares med stigende velstand.

Penger på vift.

I Norge har den utestående kontantbeholdning økt siden 1980, og er nå ca. 9500 kroner per person. Det gjelder så vidt jeg kan forstå alle, fra spedbarn til pensjonist. Den nominelle verdi har steget i alle årene fra 1980 til 1999. For første gang på over 20 år gikk verdien av kontantbeholdningen litt ned i 2000. Nedgangen var tydeligere i 2001, fra 43,6 milliarder kroner i gjennomsnitt i 2000 til ca. 41,6 milliarder kroner i 2003. Gjennomsnittlig kontantbeholdning steg igjen til ca. 43,7 milliarder kroner i 2004.

Norges Bank har i beste fall oversikt over 40 % av kontantene som er i omløp til enhver tid, naturlig nok. Det er kontantenes vesen, man vet ikke hvem som har dem. Det meste er i omløp. Kontantene ligger ikke stille i bankene, dog med unntak av private bankbokser.

Det gir ca. 26 milliarder skjulte kroner i kontanter som kan nyttes til å unngå beskatning eller til transaksjoner ved andre kriminelle handlinger. Det er disse pengene, i kontanter, som er pulsåren for kriminell virksomhet. Penger er målet og middelet for de fleste straffbare handlinger.

Kontante penger rår grunnen.

Kontanter har ingen verdi om ihendehaveren ikke kan bruke dem. For å få brukt pengene må mistanken om kriminalitet bort og kontantene over i registrerte former. Regelverket mot hvitvasking og heleri av penger er de siste årene betydelig skjerpet og meldingsplikten utvidet. Bankene og andre rapporterer om transaksjoner og informasjonen lagres hos Økokrim og lokale politidistrikter. Datateknologi og teknikk gjør effektiv kontroll av transaksjoner mulig.

Mye er oppnådd gjennom ordningene, særlig gjennom ansvarliggjøring av advokater, meglere, bankansatte og andre med rapporteringsansvar. Samordning mellom kontrolletater som toll, politi og ligningsvesen har også vist seg effektivt i kampen mot kriminalitet.

På grunn av økende kontroll er det risikofullt å konvertere penger fra straffbare forhold og få dem inn i elektronske betalingssystemer. Og vanskeligere vil det bli. Likevel har ikke ordningene tildelt noe avgjørende slag mot kriminalitet. Det skyldes ikke minst utstrakt og økende bruk av kontanter. Både nettbank, kortbruk og netthandel er samtidig i kraftig vekst, men det ser ikke ut til å redusere behovet for kontanter. I 2004 steg kontantvolumet igjen med noen milliarder. Det faktum at den eksplosive økningen i bruk av digital betalingsformidling de siste ti årene ikke har redusert behovet for kontanter, gir god grunn til bekymring.

Dopet privatøkonomi.

Ingen borgere er bare kriminelle og har alle sine inntekter fra straffbar virksomhet. De fleste med svarte penger har også jobb eller annen legitim inntekt. Privatøkonomien til disse kriminelle dopes med kontante svarte penger. Kontantene brukes til daglige innkjøp av mat, bensin, klær, ferier og alle andre nødvendige og unødvendige forbruksvarer. Kort sagt på alle livsområder der kontanter virker naturlig og bankoverføring eller debitering av konto ikke kreves. Det vil si de fleste. Kontanter er ett tvunget betalingsmiddel. Legitim inntekt med beskattede penger er da fri til å benyttes ved større kapitalinvesteringer og betjening av gjeld. Slikt blir det mange store båter og hytter av.

Trylleslag.

Det er ingenting som ville slå så hardt mot organisert kriminalitet, svindel, gambling, hallikvirksomhet, menneskehandel, terrorisme, skatteunndragelser, kidnapping, tyveri og heleri, utpressing, korrupsjon, narkotika, ran, og alt annet kriminelt uvesen man kan tenke seg som å fjerne kontantene. Kjøp av narkotika med kredittkort? Heleri med bankutskrift? Utpressing med innbetalingsblankett?

En overgang til en helt digital betalingsform ville bremse og til dels helt hindre all finansiering av kriminell virksomhet, miljøer og enkeltpersoner. Som ved ett trylleslag ville man knekke det meste av lyssky og straffbar virksomhet. Alt fra tigging til terrorfinansiering - borte over natten.

En utopi selvfølgelig, vi stjal jo fra hverandre lenge før byttemidlene kom. Kriminalitetsformene ville overleve, endre form, og nye ville oppstå.

Den totale kostnad i samfunnet ville likevel reduseres dramatisk, fordi det er kontantene, med få unntak, som er det helt nødvendige drivstoff i all kriminalitet. Tar man bort drivstoffet, stopper motoren.

1000 x 26 000 000.

Digital betalingsformidling er billigere, sikrere, og hindrer kriminell aktivitet. Likevel blir vi ikke kvitt kontantene riktig ennå. Det er mange grunner til det. Vi har internasjonale forpliktelser. Ikke alle kan motta elektronisk betaling, og kontanter er praktisk og enkelt for brukeren ved småkjøp. De fleste av oss har derfor noen hundrelapper i lommeboken i tillegg til bankkortet. På bakgrunn av egne erfaringer tror vi gjerne at det er flest av 100- og 200-valørene i omløp. Det er en tankevekker at det er 1000-kroners-valøren det er klart flest av, ca. 26 millioner stykker ved utgangen av fjoråret. Det utgjør 60 % av det totale seddelomløpet i 2004. Er det legitime behovet for store sedler og kontanter så stort? Finnes det så mange madrasser?

Det burde likevel ikke forbause, fokuset på økt kontroll av pengebevegelser og transaksjoner vil naturlig nok presse den dårlige samvittighet ytterligere til avhengighet av kontanter.

Kontanter vil etter dette, om mulig, blir ennå viktigere for de kriminelle miljøene. Etterspørselen av kontanter i de største valørene vil nettopp på grunn av samfunnets økende kontrolltiltak stige. Tollvesenets beslag tyder på det, det er store valører man smugler ut av landet og beslagene har økt kraftig de siste årene.

Gjør det vanskelig.

Selv om en økonomi helt uten kontanter er en litt naiv drøm, bør vi vanskeliggjøre bruken av dem. En god start er å redusere høyeste pålydende verdi, og fjerne 1000-lappen. Da blir lommebøkene pinlig tykkere og bruken av kontanter vanskeligere. Man ville klare seg godt med 200-kroners-
valøren, noe uttaksprofilen fra landets minibanker bekrefter.

Enda større effekt ville en 200-kroner mynt ha, bare den ble stor og tung nok. En slik myntenhet ville glede Blindeforbundet og gi overvekt på utenlandsrutene fra Gardermoen.

La oss gjøre det så upraktisk og omstendelig som mulig med kontant betaling. Heldigvis har noen virksomheter vært fremtidsrettet. For kontant betaling kreves at pengene trykkes inn i automater ved kassen, andre gjør det dyrere å kjøpe tjenester kontant. Grunnen har neppe noen kriminalpolitisk overbygning, kontanthåndtering lønner seg ikke for bedriftene. Jeg håper dette blir en trend, det er mye å spare både på sikkerhet og risiko. For oss kunder bør det være vanskelig, sosialt belastende og rett og slett pinlig å betale over noen tusen kroner kontant.

De argumenter som kan føres til forsvar for den populære tusenlappen kommer til kort, fordi kontanter er, når regnskapet gjøres opp: Altfor dyre i bruk

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss