Kjært barn har mange navn

Organisert kriminalitet, nettverkskriminalitet, mobile kriminelle, omreisende kriminelle, grenseoverskridende kriminalitet eller transnasjonal kriminalitet. Kjært barn har mange navn.

 Organisert kriminalitet er grenseoverskridende. Grenseoverskridende kriminalitet er ikke nødvendigvis organisert. Komplisert ?
 
Vi antar at de aller fleste av den voksne befolkning har et forhold til eller en formening om hva organisert kriminalitet er. Likevel finnes det klare utfordringer når man skal vurdere hva som er organisert kriminalitet ut fra et akademisk eller rettslig perspektiv.
Professor Paul Larsson ved Politihøgskolen er en av mange som har sett nærmere på disse uklarhetene. I sin bok Organisert kriminalitet fra 2009 lister han opp flere sentrale spørsmål som beskriver litt av kompleksiteten ved begrepsbruken:
 
Hva er en gruppe personer?
Kreves det minimum tre for å kunne kalle det en organisasjon?
Når blir en gruppe organisert, og hva menes med bestående?
Må de involverte omgås jevnlig eller må de ha enda tettere kontakt?
Over hvor lang tid må de samvirke, er det nok med noen dager eller kreves det en minimumstid?
Må de være kriminelt aktive med vinnings hensikt?
Hva sikter man til med alvorlig kriminalitet?
 

Definisjonene er et forsøk på å finne fellesnevnere for hva som skal kalles organisert kriminalitet. Spørsmålene som Larsson stiller er likevel meget relevante da definisjonene gir store rom for tolkninger og skjønnsmessige vurderinger.
 
En annen utfordring er at den store satsningen mot organisert kriminalitet har medført at mange har hatt interesser i begrepet. ”Ofte er man interessert i å skape en logisk avgrensning og et håndterbart begrep. I stedet opererer man i et grumsete moralsk farvann hvor sterke følelser dominerer. Dette gjør at både juridiske og kriminologiske avgrensninger ofte blir med en rekke huller.” (Larsson 2009, s 51)
 
Larsson beskriver begrepet organisert kriminalitet primært som en sosial konstruksjon skapt for å dekke ulike sosiale forhold. På samme måte har diskusjonen rundt ulike kriminalitetsfenomen skap nye behov og nye begrep.
 
Transnasjonal kriminalitet benyttes for å beskrive kriminalitet begått på tvers av landegrensene. Mener man at kriminaliteten i tillegg dekker det som skal til for å kalles organisert, benyttes begrepet Transnasjonal Organisert Kriminalitet. Man skiller gjennom dette mellom organisert kriminalitet begått i de enkelte land og organisert eller annen kriminalitet begått over landegrensene.
 
Mobile vinningskriminelle eller omreisende kriminelle (og grenseoverskridende kriminalitet) er begreper som har kommet som en følge av det økte fokuset på personer som reiser til Norge, kun med den hensikt å begå innbrudd i private hjem, butikker eller pengeinstitusjoner. Disse begrepene er også sosialt konstruerte og det finnes så vidt vi vet ingen definisjoner som gir et klart svar på hva begrepene skal dekke.
 
Organisert kriminalitet eller nettverkskriminalitet
 
Tradisjonelt sett er den organiserte kriminaliteten beskrevet som kriminalitet utøvd av, eller på vegne av organisasjoner bygget opp av rigide hierarkiske strukturer. Denne forestillingen kommer sannsynligvis av at amerikanerne først begynte å snakke om organisert kriminalitet for å beskrive de voksende mafiaorganisasjonene på 60-tallet. Denne beskrivelsen av den organiserte kriminaliteten har derimot møtt sterk kritikk fra flere forskere, noe som også har medført at politiet i dag har begynt å se nærmere på selve organiseringen av kriminelle grupper.
 
Politiets erfaring støtter de funn som forskningen presenterer, nettopp at den organiserte kriminaliteten i dag, er langt mer formløs og har en flatere struktur enn først antatt. Man ser også en klar tendens til at ulike kriminelle grupper samarbeider på tvers av hverandre og dette har ført til at politiet i dag fokuserer mer på å analysere nettverkenes sammensetning og struktur. Slike analyser gir et bedre grunnlag for å finne riktige tiltak og gjennom disse lamme de sentrale delene av nettverket (Targeting). Begrepet nettverkskriminalitet kan derfor sies å gi et mer dekkende bilde av dagens situasjon enn det begrepet organisert kriminalitet har gjort til nå.
 
Claus Von Lampe er en av de fremste forskerne på organisert kriminalitet i Europa. Hans beskrivelse bygger nettopp på at organisert kriminalitet består av ulike nettverk og miljøer. Lampe deler derfor den organiserte kriminaliteten inn i fire.

Kriminelle nettverk uten noen sosiale strukturer i de land de opererer (Eks. litauiske nettverk som begår vinningskriminalitet i Norge)

  1. Subkulturbaserte kriminelle nettverk  (F. eks Albanske narkotikanettverk som benytter seg av kontakter i ulike land)
  2. Kriminelle nettverk med røtter i det konvensjonelle samfunnet. Nettverk som benytter seg av det legale næringslivet (F. eks. Avanserte hvitvaskingsopplegg)
  3. Kriminalitet begått av styrende eliter i samfunnet. (Korrupsjon og misbruk av egen stilling)

(Larsson 2009, s 51)

Når det gjelder spørsmålet om hvilke begreper man til enhver tid skal bruke, er det min oppfatning at man bør vurdere begrepsbruken ut fra hva man mener passer best til den kriminaliteten man skal beskrive, og ut fra hvem man snakker til. F. eks vil man i en norsk domstol diskutere organisert kriminalitet med et helt annet utgangspunkt, enn dersom man ovenfor flere butikkeiere skal foredra om forventede kriminalitetstrender.
 
Fremtiden vil vise om man får en enda klarere vurdering av begrepsbruken eller om flere nye begreper kommer til. Ingen bør bli overrasket om vi får nye begreper!

Rådende definisjoner
 

Norsk politi forholder seg i dag til to definisjoner av begrepet organisert kriminalitet:
 
Str.l § 60a)
 

Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke mer enn 5 års fengsel.
Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.

EU`s 11. punkts definisjon)
 
For at en kriminell handlig skal kunne falle inn under begrepet organisert kriminalitet må minst seks av punktene foreligge. Blant dem må pkt 1,3,5 og 11 være oppfylt.
 
1. Samarbeid mellom flere enn to personer.
2. Hver med egne tildelte oppgaver.
3. Over en lang eller ubegrenset periode.
4. Gjennombruk av en form for intern disiplin og kontroll.
5. Mistanke om gjennomføring av alvorlige kriminelle handlinger.
6. Virksomhet på internasjonalt nivå.
7. Bruk av vold eller annen form for trussel.
8. Bruk av kommersielle eller forretningsmessige strukturer.
9. Deltagelse i hvitvasking.
10. Utøve innflytelse på politikk, media, offentlig forvaltning, rettmyndigheter eller økonomi.
11. Styrt av målsetning om vinning og eller makt.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss