Jakten på sannheten

En gransking skal avdekke fakta – også når disse er ubehagelig for ledelsen.

Bjørn Tore Saltvik granskning

Bjørn Tore Saltvik

Gransking som arbeidsmetode er et stadig oftere benyttet virkemiddel både innen det offentlige og i det private næringslivet. En gransking innebærer tiltak for å avklare faktiske forhold og for å kartlegge systemfeil, årsakssammenhenger og eventuelt for å se om en eller flere enkelt­personer har begått feil.

Gransking kan benyttes i mange ulike typer saker. Fellesnevneren er ønsket om og behovet for faktainformasjon; hva har skjedd, når, hvordan, hvem er involvert og på hvilken måte?

Politiet har ikke kapasitet

Det er flere og sammensatte årsaker til økende bruk av gransking. Gradvis, og i takt med større grad av
offentlighet og mangfold i mediene, har det vokst frem et krav om kunnskap om ansvarsforhold og årsakssammenhenger i mange saker. I tillegg har ikke politiet ressurser og kapasitet til å etterforske i tilstrekkelig grad. Dette har åpnet et betydelig marked for private granskinger.

Stadig oftere opplever næringslivsledere at politiet forventer at næringslivet selv skal granske og kartlegge faktiske forhold. Deretter kan de levere ferdig granskede (etter­forskede) saker til politiet som da har et mer oversiktlig utgangspunkt for sin eventuelle etter­forskning, og faren for henleggelse er langt mindre.

Det er åpenbart at denne utvik­l­ing­en gir grunn til å stille flere kritiske spørsmål, blant annet om prinsippet om likhet for loven er tapt underveis.

Ikke lovregulert

Gransking i privat regi er ikke lovregulert, i motsetning til offentlig oppnevnte granskingskommisjoner (NOU 2009:9). Advokatforeningen har i fravær av en lovregulering utarbeidet egne «Retningslinjer for private granskinger». Seriøse og erfarne granskere vil imidlertid så langt det er mulig legge prinsipper og anbefalinger i NOU 2009:9 til grunn for sitt arbeid samt følge Advokat­foreningens retnings­linjer. Gjøres dette, vil granskerne som regel være på «trygg grunn» når de gjennomfører granskingen.

Setter ledelsen på prøve

Hva med oppdragsgiveren – enten det er styret eller daglig leder? Hva skal til for at disse skal være trygge på at de foretar riktige valg og hva risikerer de om de velger feil?

Hendelser som utløser et behov for eller krav om gransking setter ofte lederskapet på en hard prøve. Granskingen vil bedømme hvor godt virksomheten håndterte hendelsen, eventuelt også om dårlig ledelse kan ha vært en medvirkende årsak til det kritikkverdige forholdet som granskes. De valg som ble tatt vil ofte ha stor betydning for både lederens og virksomhetens renommé. Ikke minst vil beslutning og fremgangsmåte ha stor betydning for den eller de som blir gransket.

Fallgruver for ledelsen

Hvordan ledelsen igangsetter granskingen er også viktig. En ubetenksomhet eller feilaktig håndtering av saken innledningsvis kan raskt føre til at situasjonen endres dramatisk.

Fra å ha initiativet i en «god» sak må ledelsen grunnet sin klønete håndtering forsvare seg mot beskyldninger om forhåndsdømming, ulovlig innsyn i personlige opplysninger eller for å ha sikret bevis på en måte som gjør at disse mister sin beviskraft. Da kan saken plutselig være snudd på hodet. Krav om erstatning for de påkjenninger som er påført kan da raskt følge, i takt med betydelig negativ medieoppmerksomhet.

Et godt omdømme bygd opp over mange år kan da være tapt på et blunk. For å hindre at dette skjer bør ledere som ikke har erfaring fra slike saker på et tidlig tidspunkt søke råd fra eksperter på feltet.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss