Fra leketøy til terrorvåpen med en loddebolt

Når hundretusener av droner blir solgt hver måned, er sannsynligheten stor for at noen av dem havner hos potensielle terrorister eller kriminelle.

Drone (Foto: Knut Torbjørn Moe)

(Foto: Knut Torbjørn Moe)

På få år har droner gått fra å være militær spesialverktøy til å bli alle­mannseie.

Vi befinner oss dermed i den postprofesjonelle droneæraen – der det kan antas at en viss andel av de som kjøper avanserte droner, gjør det med onde hensikter.

Fra leketøy til terrorvåpen

Den islamske stat (IS) har allerede vist at terrorister har utnyttet kommersielle droner til sin fordel. Det har i år vært en rekke nyhetssaker som viser opprørere med droner for speiding, overvåking og rekognosering. Videre blir det meldt at IS utstyrer dronene med håndgranater og improviserte sprenganordninger – som igjen kan føres automatisk til målet med svært høy presisjon.

For kriminelle er det ikke uvanlig å bruke tilgjengelig teknologi med uærlige hensikter. Veien er kort for at droner går fra å være en barneleke til å bli brukt som terror­våpen.

Stor kapasitet

Innenfor den profesjonelle drone­verdenen finnes det helikopter­systemer hvor det oppgis en nyttelast på opptil 100 kilo, men det store flertallet av systemer kan ta en nyttelast på 200 gram. Dog viser uoffisielle tester en løfteevne på opptil 1 kilo på enkelte, mer enn den samlede vekten av to M67-håndgranater.

En granat alene vil gi dronen en dødelig radius på fem meter ved detonasjon, samtidig som dronene har en presisjon på cirka 50 centimeter ved normale GPS-forhold. Det er også svært enkelt å konstruere en utløsermekanisme på dronen.

Profesjonelle droner kan bære opptil fire kilo inntil 15 kilometer. Med mange produsenter som jobber med enda kraftigere systemer, må risiko­analytikere ha god oversikt over tilgjengelige kapasiteter, og vurdere risikoen disse utgjør for det enkelte objektet.

Mulige mål

Kommersielt tilgjengelige dronesystemer med egenskapene nevnt ovenfor gir operatøren en uendelig mengde farlige muligheter. Installasjoner som ambassader, oljeraffi­nerier, fengsler, offentlige kontorer, militære baser og kommunikasjonsanlegg er potensielle risikoobjekter.

De viktigste metodene knyttet til kriminell bruk av droner er:

  • systematisk kartlegging og produksjon av meget høyoppløste områdebilder som best kan sammen­lignes med ultraklare satellittbilder
  • direkte video for å vite når de kan entre et område
  • smugling
  • hacking
  • terrorisme


Bilde tatt med drone (Foto: Knut Torbjørn Moe)

Droner i risikoanalysen

Risikoeksponering knyttet til kommersielle droner bør være en dedikert del i risikoanalysen for enhver bygning, base, grense eller enhet. Ved å innføre tradisjonell tenkning kan man planlegge for en rekke tiltak knyttet til droner.

Vakter skal være på utkikk etter droner og ha en bestemt alarm­prosedyre, sensitive installasjoner skal være dekket til når de ikke er i bruk og VIP-besøk skal generere økt sikkerhet med hensyn til droner.

Dersom man vurderer at slike tiltak ikke er gode nok, må man vurdere risiko knyttet til droner systematisk. Fordi man ikke har god statistikk for dronerelaterte hendelser, forblir sannsynlighet en ukjent faktor og er følgelig ikke egnet som variabel for å etablere en fullstendig risikoanalyse. Man bør i stedet veie kostnadene ved investering i dronesikkerhet i forhold til verdien av det som beskyttes.

Tilgjengelige alternativer

Dronesikring er en bransje i vekst. Fordi luftfartsmyndigheter sliter med å holde tritt med utviklingen til droneprodusentene, og i stedet fokuserer på å lage regler for lovlige drone­bedrifter – forblir kontroll av det store antallet hobbydroner til fritidsbruk fortsatt et åpent spørsmål. Det overlater ans­var­et for nære luftrom til den respektive grunneier.

Det er to grunnleggende komponenter i forsvar mot droner: Deteksjon og kontratiltak.

Detektorer gjør at operatøren blir oppmerksom på en aktuell trussel i luftrommet, mens kontratiltak gjør det mulig for operatøren å møte denne trusselen. Deteksjon av droner kan utføres av en rekke teknologier, herunder laserskanning, radar, akustikk, video, radiofrekvensskanning. Alle disse teknologiene innebærer fordeler og ulemper.

Dødlige kontratiltak

Ulike former for kontratiltak har til felles at de er designet til å forårsake at en drone mister kontrollen og krasjer. Den kinetiske energien fra et slikt krasj vil med sannsynlighet kunne skade eller til og med drepe en person på bakken, og dette skaper et stort juridisk ansvar.

Squarehead Technology har derfor innført begrepet «Proportional ­Drone Response» (PDR) for alle virksom­heter som vurderer ulike kontra­tiltak. PDR krever at virksomheten må vurdere kost-nytte av å skyte ned droner opp mot eventuelle negative util­siktede konsekvenser av kontra­tiltaket.

Alternativet er ikke-aggressive tiltak; fjerne mål for dronetrussel, holde oppsyn med atferd også videre. I de fleste tilfeller kan det synes best å ikke aggressivt skyte ned droner, med begrunnelse i at man unngår uoversiktlige situasjoner, og sikkerheten ivaretas godt nok på annet vis.

Deteksjonsparameter

Gjennom bred operasjonell erfaring har sikkerhetsimplikasjonene knyttet til små droner skapt bekymringer siden 2013. Gjennomførte tester har konkludert med at akustisk deteksjon med såkalte mikrofonarrayer, hvor en mengde mikrofonelementer samvirker og ved hjelp av digital signalprosessering oppnår høy retningsfølsomhet og rekkevidde, er meget effektivt, også på lengre avstand. Videre er akustisk deteksjon helt trygt og umulig å detektere for andre.

Lydmønstre

Dronelyd er svært karakteristisk og er helt forskjellig fra alle andre flygende objekter. Lydmønsteret er også vanskelig å skjule. Problemet så langt har vært at vanlige mikrofoner ikke gir tilstrekkelig rekkevidde til kunne brukes, de fleste har en typisk deteksjonsrekkevidde på 100-150 meter.

Når du arbeider med lyd, trer man en verden full av variabler: beliggenhet, omgivelsesstøy, vind, temperatur og mye mer. Squarehead bruker mikro­fon­arrayer som ved sammenkobling av hundrevis av små mikrofoner ikke bare kan detektere droner, men også horisontal og vertikal retning til den. Ved å undertrykke andre lyder, kan man isolere dronens akustiske signatur, og følge dens beveg­elser i sanntid.


(Foto: Knut Torbjørn Moe)

Forventet utvikling

Status for den kommersielle drone­industrien kan sammenlignes med den i databransjen for 30 år siden – dominert av få kunder, dårlig programvare og dyr maskinvare. Den Personlige Dronen har flyttet seg fra hobbykjelleren til en milliard­industri i løpet av tre år. I disse årene har teknologien utviklet seg fra «knapt flygedyktig» til «i stand til å utføre avanserte autonome operasjoner og nyttelastleveranse». Med tusenvis av ingeniører som arbeider på hardware, software, brukergrensesnitt og innovasjoner vil dronene bli stadig kraftigere, billigere og lettere å bruke.

Fremtiden

Vi vil se følgende årene framover:

  • Droner som kan oppholde seg til værs på ubestemt tid ved hjelp av solenergi
  • Billige termiske kameraer som muliggjør nattlige operasjoner
  • Droner som kan transportere en person
  • Hjemmelagede droner utstyrt med våpen og eksplosiver
  • Droner med intelligent forståelse av omgivelsene, som gir høyere grad av autonomi
  • Lavere priser på grunnleggende funksjoner fremmer «én-gangs»-droner hvor man kjøper svært billige bruk–og-kast systemer.

Alle disse spådommene vil nå overflaten snart, fordi de blir jobbet på allerede. For de fleste brukere vil mulighetene være fantastiske. Men det betyr også at de isolerte, drone­relaterte sikkerhetsbruddene vi har sett så langt bare er forløpere til de sikkerhetsutfordringene som venter. Med kapasiteter på plass er det fare for at vi vil se følgende:

  • Koordinerte bombeangrep med droner
  • Politiske demonstrasjoner som plasserer kontroversielle budskap på viktige strukturer som nasjonalforsamling, idrettsarrangement, prisutdelinger, med videre
  • Attentatforsøk
  • Dronesmugling av mennesker ut av fengsler, på tvers av grenser, ­eller i avgrensede områder

Det anbefales sterkt at sikkerhets­analytikere følger nøye med på den kommersielle dronebransjen, og at drone­responsbered­skap blir satt på agendaen for 2016.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss