Forebyggende sikkerhet mot væpnede angrep

Finnes det forebyggende sikkerhet mot en angriper med våpen? Hva skal en virksomhet gjøre for å beskytte seg mot denne trusselen?

Illustrasjon

Foto: Arne Røed Simonsen

Flere væpnede terrorangrep har de siste månedene økt oppmerksomheten rundt angrep med skytevåpen. Angrepene i Paris mot Charlie Hebdo og i København er ikke en ny type trussel, men en variasjon over en økende trend. Skoler, sykehus, arbeidsplasser og offentlige forsamlinger kan alle bli utsatt for et væpnet angrep, også med skytevåpen. Et skytterangrep er ikke en gisselsituasjon, men en eller flere personer med skytevåpen som ønsker å påføre mest mulig skade og død. Noen av disse er mentalt forstyrrede personer, andre har politiske motiver. Det er uansett samme utfall – uskyldige liv går tapt.

Trenden øker

Federal Bureau of Investigation (FBI) har gjennomført en studie av skytterangrep («active shooter») i perioden 2000 – 2013, og trenden bare øker[1]. Til grusom effekt har vi også nasjonalt hatt våre erfaringer på Utøya 22. juli 2011.

Skytterangrep er plutselige og uforutsigbare. I FBIs studie fremkommer det at denne type angrep er enten over på mindre enn 15 minutter, eller inntil det kommer en væpnet respons for å stoppe hendelsen.

Forebyggende tiltak

En del forebyggende tiltak mot denne typen trussel er organisatoriske, andre fysiske. Begynn med å gjøre en sikkerhetsvurdering mot denne typen trussel. Adgangskontroll og resepsjonsutforming kan forebygge din virksomhet fra å bli et mål i et terrorangrep. Fellesområder kan utformes slik at disse ikke ligger i umiddelbar nærhet til inngangen. Man skal vurdere barrierer og rømningsveier ved forebygging mot en slik type angrep. Første steg er å ha barrierer som begrenser adgang, dernest sinker en gjerningsperson. Dette kan gjøres gjennom soneinndeling ved virksomheten. Samtidig bør personellet kjenne til minst to rømningsveier, slik at man kan få til en effektiv evakuering.  Inntil politiet rykker ut med væpnet respons, er du alene med å håndtere angrepet.

Panikk-kode

Av fysiske tiltak kan man for eksempel innføre panikk-kode på adgangskortet. Her taster man en kode lik sin normale, men med en liten endring dersom man er tatt som gissel og tvinges til å åpne for en angripende skytter. Dette knyttes opp til en stille alarm som advarer de øvrige på arbeidsplassen, eksempelvis gjennom SMS. For noen virksomheter kan det være også være aktuelt med panikkrom, hvor man kan stenge seg inne med forsterkede vegger og tak.

Plan og øving

Det aller viktigste tiltaket mot skytterangrep er plan og øving. Å innføre en panikk-kode på adgangskortet har liten effekt dersom man ikke gjennomfører en øving. Som man sier innen operative yrker; man stiger ikke til nye høyder i krise, man synker til sitt nivå av trening. Gjennomgå mulige scenarier og sørg for at de ansatte er kjent med alle nødutganger og anbefalte handlinger dersom et skytterangrep skulle inntreffe.

Tre huskeregler

Basert på råd fra USA og Storbritannia, er det tre huskeregler man kan ta med seg ved et skytterangrep:

  • Løp: dersom skuddene ikke er i umiddelbar nærhet, løp for å komme deg i sikkerhet. Ikke ta med deg noe og hold hendene synlig. Advar andre og unngå å samle dere på brannoppsamlingsplasser.
  • Skjul: er du i nærheten av skuddene, barrikader deg og gjem deg samt lås dører der det er mulighet. Sett telefonen på lydløs. Forhold deg rolig.
  • Handle: rapporter når du har mulighet ved å ringe 112. Om du ikke kan snakke, la telefonlinjen ligge åpen slik at nødsentralen kan lytte. Dersom du ikke har annet valg, angrip skytteren når vedkommende er kommet til deg – det står om livet.

Britiske og amerikanske råd skiller seg litt ad på det siste punktet. Britenes råd er «Angrip kun dersom det er siste utvei», og amerikanernes råd er å være så hensynsløs som over hodet mulig. Når du først gjør dette, er det ingen vei tilbake. 

Har du mulighet til det, få med deg mest mulig detaljer om gjerningspersonen. Hvor mange er de, hvordan er gjerningspersonen(e) kledt, hvilke våpen har de, hvor er de sist sett.

Handlingsplaner for oppfølging

Vær oppmerksom på at når politiet kommer til en slik hendelse, er det ikke for først å ta seg av sårede og overlevende. De er der for å stoppe gjerningspersonen. Forhold deg rolig, selv om politiet peker på deg med våpen. Hold hendende dine synlig og følg politiets instrukser. Vær forberedt på at politiet kan behandle deg som en mulig gjerningsperson og legge deg i bakken.

Virksomhetene bør også ha handlingsplaner for oppfølging etter en slik hendelse som del av sin kriseberedskap. Dette gjelder pårørendekontakt og krisestøtte.

Andre ressurser

Et enkelt blogginnlegg her vil ikke gi alle svar, men være en god start på bevisstgjøring. En del andre ressurser man kan benytte, er å følge disse lenkene:

I tillegg har Houston Departement of Police laget videoen Run – Hide – Fight som gjennomgår en del av anbefalingene her.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss