Finanskrise og økonomisk kriminalitet

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) advarte i starten av finanskrisen mot mulig økonomisk kriminalitet. Vi så risikoen for at virksomheter i pressede situasjoner kunne bli fristet til å omgå regelverk, unndra skatter og avgifter m.v.

I en kanskje uoversiktelig situasjon vil en virksomhet være mer sårbar for svindel, tyveri, regelbrudd, korrupsjon, underslag, innkjøpssvindel m.v.. Så langt har vi ikke hørt om mange slike saker her i Norge, men risikoen er helt klart til stede og man bør ikke lene seg for mye tilbake ennå. Fasiten vil komme når krisen er over.

En global undersøkelse utført av Kroll, et stort internasjonalt konsulentselskap, viser at svindel mot virksomheter i sum ikke har endret seg mye under finanskrisen, men at fordelingen mellom bransjene har endret seg dramatisk. De som står nærmest krisen, finsansinstitusjonene, opplever en økning i tilfellene av svindel i 2009 i forhold til 2008, mens for eksempel industrien nesten har fått halvert sine svindelrelaterte tap.

Noe av forklaringen for industriens del, er at når det er lite penger er det større fokus på økonomien. Dette vil føre til mer årvåkenhet for svindel og annen økonomisk kriminalitet. Pluss det enkle faktum at det kanskje ikke er noe attraktivt utbytte og hente for svindlerne. Skulle svindlere likevel lykkes vil konsekvensene bli mer alvorlig for virksomheter med en allerede anstrengt økonomi. Utfordringen for finansinstitusjonene er at noen med anstrengt økonomi kanskje vil ha lavere terskel for å benytte seg av uærlige, og kanskje nye, metoder for å skaffe økonomiske midler. Fordelen for finansnæringen er at de tradisjonelt har hatt høy fokus på, og iverksatt mange tiltak for, å beskytte seg.

Mellom de ulike bransjene er det store forskjeller i type økonomisk kriminalitet de vil kunne være utsatt for, samt beskyttelsestiltak mot disse. Felles er at alle bør kartlegge sine sårbarheter og etablere mottiltak.

 

Tiltak som vil kunne forebygge økonomisk kriminalitet er:

  • Grundig ansettelsesprosess
  • God fakturakontroll
  • Høy datasikkerhet mot interne og eksterne trusler
  • Monitorering av transaksjoner
  • Varslingsrutiner for ansatte
  • Grundig gjennomgang /kontroll av kunder og underleverandører
  • Opplæring og øvelse i kriminalitetsforebygging av alle ansatte og la ledelsen gå foran med et godt eksempel

 Kilde: Kroll

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss