Finansiering av terrorisme

Denne artikkelen presenterer tre perspektiver på finansiering av terrorisme. Forskningen til nå har hatt en generell tilnærming til finansiering, og artikkelen argumenterer for at det er lagt for lite vekt på ikke-finansielle finansieringsaktiviteter.

Torbjørn Digernes Jakobsen

Artikkelen presenterer derfor finansieringskjeden som et rammeverk for å studere de enkelte finansieringsaktivitetene spesifikt. Finansieringskjeden omhandler hvordan midler skaffes til veie, kanaliseres og oppbevares før de benyttes av terrorister. Et slikt rammeverk gjør det enklere å inkludere ikke-finansielle finansieringsaktiviteter, og nytten av innsamlet informasjon kan forbedres.

Forsøk på å begrense terrororganisasjoners finansieringsmuligheter er et av flere tiltak for å forebygge terrorhendelser.
Begrepet terrorisme forstås her som politisk motivert vold mot sivile med hensikt om å skremme og handlingslamme en fiende. Det andre sentrale begrepet, finansiering, er ikke bare relatert til finansielle verdier. Alle typer eiendeler og tjenester som har en verdi som kan benyttes av organisasjoner er inkludert. Begrepet midler kan således være mer dekkende.

Perspektiver i forskningen

Terrorfinansiering behandles i ulik grad i forskningslitteraturen. Dette gjør det nødvendig å avgrense. Artikkelen ser på publikasjoner som tar for seg terrorfinansiering og finansieringsaktiviteter, og holder litteratur om mottiltak og regelverk utenfor.

Det første perspektivet tar opp i hvilken grad økonomi i seg selv er et hovedmål for organisasjonen. Ved å tillegge terrororganisasjoner et økonomisk motiv eller sidestille dette med det ideologiske motivet, blir finansieringsaktiviteter mer enn virkemidler. En slik tilnærming gjør at økonomisk teori i større grad kan vektlegges for å forstå terrorgruppers valg og handlinger. Innenfor rammen av økonomisk teori er det flere mulige tilnærminger. En første er at økonomiske variabler kan inkluderes i nyttefunksjoner, noe som gjør det mulig å benytte teori om rasjonelle beslutningstakere.  En annen er at finansieringsaktiviteter vektlegges fordi organisasjoner ønsker å bli økonomisk uavhengige. Økonomisk uavhengighet kan i sin tur styrke organisasjoners overlevelsesmuligheter.  Da styrer den også muligheten for å nå sitt ideologiske mål. En tredje tilnærming er å introdusere et nytt økonomisk system som fungerer ved siden av, og delvis infiltrert i, den hvite og svarte økonomien. 

Dette bringer oss over til det andre perspektivet som ser på relasjonen mellom kriminelle og terrorister. Litteraturen peker på tre hovedtyper.  Den første beskriver et voksende men begrenset samarbeid. Den andre tar for seg terrororganisasjoners bruk av kriminelle metoder.  Den tredje omhandler radikalisering av kriminelle. Litteraturen forsøker også å definere og adskille terrororganisasjoner og kriminelle organisasjoner, men det har så langt vist seg å være vanskelig å lage et felles rammeverk som gir entydige klassifiseringer.
Det siste av de tre perspektivene er betydningen av råvarer for terrorfinansiering. Bevissthet om stegene i finansieringskjeden er viktig for å forstå råvarers rolle i finansiering av terror. Hvorfor en terrororganisasjon kan være villig til å kjøpe uslipte diamanter til overpris er vanskelig å forstå.  Det er irrasjonelt å betale overpris om målet er å tjene penger, men det er ikke nødvendigvis tilfelle hvis målet er å oppbevare eller flytte verdier. Det er en debatt om det empiriske grunnlaget som underbygger at diamanter blir brukt på denne måten.  Betydningen av andre råvarer, som opium, diskuteres også.

Om en beslutning er rasjonell eller irrasjonell avhenger av konteksten. Fagdebatten om bruken av råvarer viser betydningen av å ha et begrepsapparat som skiller mellom det å skaffe til veie og det å oppbevare midler. Finansieringskjeden har potensial til å bli et slikt begrepsapparat.

Finansieringskjeden

I dette avsnittet presenteres det tentative rammeverket for finansieringskjeden. Først introduseres kjeden under ett. Deretter gjennomgås kjedens steg enkeltvis.

Finansieringskjeden har til hensikt å klargjøre hvordan midler skaffes til veie, kanaliseres og oppbevares før de brukes. Et rammeverk som bevisstgjør stegene kan gjøre det mulig å trekke mer kunnskap ut av innsamlet informasjon. Rammeverket forsøker å systematisere finansieringsaktiviteter i litteraturen. For at den praktiske overføringsnytten skal være størst mulig, er det brukt begrep som er intuitivt enkle å forstå.

Figur 1 viser at stegene i finansieringskjeden er lett gjenkjennelige. Det kreves ikke økonomisk kunnskap for intuitivt å kunne plassere finansieringsaktiviteter i kjeden.

En organisasjon må skaffe midler til veie før de kan brukes. Om midlene skal brukes i forskjellig tid og sted fra der de er skaffet til veie, er det nødvendig å kanalisere og oppbevare midlene. For kontanter og andre finansielle midler som skaffes til veie er kjeden intuitivt forståelig.  Men rammeverket kan også benyttes for å forstå ikke-finansiell hjelp fra sponsorer. Lån av bil er et eksempel på en tjeneste som er skaffet til veie. Nedenfor vil jeg diskutere hvert enkelt steg.
Det første steget i finansieringskjeden er hvordan organisasjoner skaffer til veie midler til bruk for organisasjonens aktiviteter. Sponsorene kan deles inn i 1) statlige sponsorer, 2) organisasjonens egne medlemmer, 3) private donasjoner, 4) lovlige aktiviteter og forretninger og 5) ulovlige aktiviteter og forretninger.  For gruppene 2 til 5 er det særlig etnisk og/eller ideologisk sympati som ligger til grunn for donasjonene. Statlige sponsorer kan i tillegg ønske politisk bruk av sponsede organisasjoner. Midlene som doneres kan variere fra kontanter, våpen, biler og andre lett omsettelige varer, til hjelp for hverdagslige behov.

Det formelle finanssystemet kan brukes til å kanalisere midler. Om det finnes tilgjengelige institusjoner er det mulig å overføre finansielle midler globalt. Kanalisering av kontanter kan inkluderes om gjeldende regler for eksport og import av kontanter overholdes. Enkelte råvarer og finansielle eiendeler utenom penger kan også kanaliseres i dette systemet. I tillegg finnes det uformelle betalingsformidlingssystem som opererer lovlig. Slike system kan forenkle overføringer til deler av verden hvor det formelle systemet er vanskelig tilgjengelig. Handelsvarer gjør det også mulig å kanalisere verdier utenom de finansielle systemene. Betraktninger som kan ligge til grunn for hvilken handelsvare som velges, kan være risiko for å bli oppdaget og verdi i forhold til vekt. Til slutt finnes ulovlige kanaliseringsmetoder. Ulovlige metoder går igjen i alle finansieringskjedens steg. Dette kan være ulovlig eksport og import av kontanter eller handel med ulovlige varer.

Oppbevaring av midler kan enkelt forstås ved å trekke paralleller til personlig økonomi. I banken kan penger og enkelte andre finansielle midler oppbevares. Diamanter, andre råvarer og eiendom er eksempler på verdier som kan oppbevares utenfor det finansielle systemet. Eiendeler som kan omsettes raskt er trolig å foretrekke for terrororganisasjoner.

Til slutt i finansieringskjeden er hvordan anskaffede midler brukes. Midler brukes til å kjøpe det som skal benyttes operasjonelt. På den andre siden er det også behov for å dekke ikke-operasjonelle kostnader. Dette kan være kostnader til hverdagslige behov før et angrep gjennomføres og støtte til familier som etterlates etter et angrep.

Sammendrag

Forskningen på terrorfinansiering krysser fagområder. Forholdet mellom kriminelle og terrorister er et gjennomgangstema i forskningen på feltet. Det er likevel viktig å være klar over at sponsorer ofte har lovlig anskaffede midler. Finansieringskjeden jeg har presentert er ment som et tentativt rammeverk som kan bidra til å øke bevisstgjøringen omkring hvordan midler kommer fram til terrorister. Dette kan i sin tur kunne bidra til å øke nytteverdien av rapporterte mistenkelige transaksjoner og andre innsamlede empiriske data.
 

1)Shapiro, J. N. (2007).” Terrorist Organization's Vulnerabilities and Inefficiencies: A Rational Choice Perspective” i Terrorism Financing and State Responses: A Comparative Perspective. J. K. Giraldo and H. A. Trinkunas: 56-71.

2)Adams, J. (1986). The financing of terror : behind the PLO, IRA, Red Brigades, and M-19 stand the paymasters : how the groups that are terrorizing the world get the money to do it. New York, Simon and Schuster.

3)Napoleoni, L. (2003). Modern jihad : tracing the dollars behind the terror networks. London ; Sterling, Va., Pluto Press.

4) Williams, P. (2008). “Terrorist financing and organized crime: Nexus, appropriation, or transformation” i Countering the Financing of Terrorism. T. J. Biersteker and S. E. Eckert. London ; New York, Routledge: 126-149.

5)Flanigan, S. T. (2012). "Terrorists Next Door” A comparison of Mexican Drug Cartels and Middle Eastern Terrorist Organizations." Terrorism and Political Violence 24(2): 279-294.
Forest, J. J. F. (2012). "Criminals and Terrorists: An Introduction to the Special Issue." Terrorism and Political Violence 24(2): 171-179.

6)Farah, D. (2004). Blood from stones : the secret financial network of terror. New York, Broadway Books.

 7)Passas, N. and K. Jones (2006). "Commodities and Terrorist Financing: Focus on Diamonds " European Journal on Criminal Policy and Research 12(1): 1-33.

8)Delvis basert på Freeman, M. (2011). "The Source of Terrorist Financing: Theory and Typology." Studies in Conflict & Terrorism 34(6): 461-475.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss