Feilansettelser: - Bedriften kan i verste fall gå konkurs

Tar du lett på bakgrunnssjekken i en ansettelsesprosess kan det koste virksomheten dyrt, ifølge Jack Fischer Eriksen i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR).

Foto: Adobe Stock

Foto: Adobe Stock

-Viser det seg at rørleggeren du har ansatt har jukset litt på fagbrevet er det alvorlig nok, men noe ganske annet er det om bedriften din driver med forskning og innovasjon og du oppdager at en utro tjener lekker sensitiv informasjon til utlandet, sier Jack Fischer Eriksen.

Han ser for seg et verst tenkelig scenario dersom du ansetter en person du ikke egentlig vet hvem er. Som direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd er jobben hans å forebygge kriminalitet i og mot næringslivet, og annethvert år gjennomfører NSR Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen Krisino.

Til tross for at enhver arbeidsgiver ønsker å ansette riktig person i rett stilling, er det overraskende få som gjør en grundig bakgrunnssjekk av kandidaten, viser rapporten fra 2015.

Her ser vi at under halvparten av virksomhetene sjekker identiteten til personene de ansetter. 39 prosent i privat sektor og 48 prosent i offentlig sektor. Og enda færre forsikrer seg om at vitnemålet er ekte.

- Mens de fleste ringer referansene søkeren oppgir, er det bekymringsverdig få som tar en identitetssjekk, og bare litt over halvparten søker etter opplysninger om kandidaten på internett, sier Eriksen.

Ofte er ansettelser basert på et godt inntrykk av kandidaten under intervjuet, at vi tar for gitt at all informasjon vi får er riktig, og at vi kanskje kjenner noen som har gode erfaringer med vedkommende. 

Så kan det likevel gå galt. At ansatte kan ha pyntet litt på CV-en sin er én ting, men at de har en skjult agenda som kan skade bedriften er noe ikke alle arbeidsgivere tar høyde for. Er du riktig uheldig deler du plutselig kontor med en som ønsker å utnytte arbeidsplassen til egen eller andres vinning. Noe også Krisino-rapporten viser at hele tre av ti virksomheter har opplevd.

-Jeg tror virksomheter må ta innover seg at de er enda mer sårbare for innsidetrussel nå enn for tjue år siden, grunnet økt globalisering, migrasjon, stadig mer avansert teknologi og smarte rekrutteringsmetoder, sier Eriksen.

Når sikkerheten settes på prøve

Eriksen, som jobbet for Utenriksdepartementet, politiet og PST før direktørjobben i NSR, kjenner til flere tilfeller der feilansettelser har gått på sikkerheten løs.

-Vi har sett eksempler på at personer har søkt, eller blitt presset til å søke en stilling nettopp for å få tilgang til virksomhetens verdier. Og hvis de rette verdiene og sensitiv informasjon blir borte, eller kommer på avveie, kan konsekvensene i verste fall bli konkurs, sier han.

Man kan også se for seg at ansatte plasseres inn i viktige posisjoner av fremmed etterretning, selskaper som kan utgjøre en trussel for bedriften, eller at det foregår rekruttering i studentmiljøer.

Søken etter status, penger og karriere kan også få enkelte til å gå langt over streken.  Et kjent norsk eksempel er Liv Løberg som jukset seg inn i tre ulike lederjobber i helsevesenet hun ikke var kvalifisert for. VG kunne avsløre at hun hadde forfalsket tre vitnemål, og i 2012 ble hun dømt til fengsel for dokumentforfalskning og bedrageri.

I Sverige på midten av åttitallet var også skandalen et faktum da det viste seg at doktorgraden til den populære doktoren i biokjemi, Refaat El-Sayed, faktisk var falsk. Resultatet ble seks år i fengsel og en milliard kroner mindre på bok.

  • Gjør en verdivurdering

Siden det alltid vil være en viss risiko ved å ansette, bør derfor en bakgrunnssjekk være en naturlig del av ansettelsesprosessen, ifølge Eriksen.

Skal du sikre deg den beste og sikreste kandidaten når du ansetter, er rådet hans å analysere hva som er bedriftens grunnverdier. Først da ser du hvilke tiltak som trengs for prosessen videre.

- Det viktigste er å gjøre en verdivurdering. Hva er verdiene, fysiske eller immaterielle, og hva er konsekvensen om de kommer på avveie eller forsvinner? Det er dette som ligger til grunn for hvilke og hvor omfattende bakgrunnssjekk som bør gjennomføres for å forhindre at man ansetter feil person, sier han.

Eriksen viser til tre spørsmål bedriften bør stille seg når den foretar en verdivurdering. Hva er det viktigste hos oss? Hva og hvem skal ha tilgang på det, og hva slags kompetanse må vedkommende ha?

Hvilke verdier som gjelder vil også variere fra stilling til stilling, så her bør man ha en god risikoanalyse i bunn.

-Vi har en modell vi jobber etter der risikoen er summen av trussel, verdi og sårbarhet. Siden verdier er verdier og det er lite å gjøre med trusselen, er det sårbarheten virksomheten kan ta tak i, sier Eriksen.

Sårbarheter kan være hvorvidt man har en fungerende brannmur, en god infrastruktur og regler og instrukser for ansattes oppførsel når de skal ut å reise med jobben.

-Å jobbe med sårbarhetene dine vil redusere risikobildet for bedriften. Det kan for eksempel være at de ansatte er klar over risikoen ved å glemme igjen mobilen eller jobb-pc-en i baren på hotellet når de er i utlandet, sier Eriksen.

Oppfølging i tiden etter ansettelse

Å gjennomføre en grundig bakgrunnssjekk er vel og bra, men NSR ser behovet for å informere virksomheter om hva de kan gjøre for å følge opp sine ansette også etter at de har signert arbeidskontrakten.

Sammen med KRIPOS, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet jobber de nå med en veileder for det som skjer i tiden før, under og ikke minst etter et arbeidsforhold.

Dette for å blant annet sikre at ansatte ikke tar med seg viktig informasjon inn i nye stillinger andre steder.


Cecilie Leganger er kommunikasjons- og markedssjef i Mediecom AS. Hun har lang erfaring fra medie- og kommunikasjonsbransjen, i hovedsak som journalist, prosjektleder og digitalansvarlig. Mediecom er et spesialisert rådgivnings, bemannings- og rekrutteringsselskap innen media, kommunikasjon, digital kommunikasjon og forlag.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss