Er skattemoralen synkende?

Det kan se slik ut i følge en undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet som Næringslivets Sikkerhetsråd nylig har gjennomført.

skattedirektør Svein Kristensen

Undersøkelsen bygger på intervjuer med 2500 ledere/sikkerhetsansvarlige i Norge. Svarene tyder på at det er færre som tror at det å unnlate å oppgi skatt/avgift til Skatteetaten blir oppdaget. Hele 30 prosent av de spurte mener i 2009 at det er svært liten eller liten risiko for at skattemyndighetene oppdager at skatt/avgift ikke er rapportert eller blir unndratt. Tilsvarende tall i 2006 var 15 prosent. Innenfor bransjene bygg/anlegg og hotell deles denne oppfatningen av hele 45 prosent. Dette er bransjer Skatteetaten jevnlig kontrollerer, og vi finner store avvik hver gang. Det er bekymringsfullt at enkelte bransjer har en slik negativ utvikling, til tross for at kontrollmyndighetene bruker mye ressurser på dem.
 
Vi er bekymret for denne utviklingen. Vi stiller spørsmål ved om det indikerer en endring i skattyteres holdning til skattesystemet. Er moralen synkende? Og innebærer dette at skattytere i større grad enn tidligere ikke etterlever reglene?
 
Vi mener generelt at norske skattytere i stor grad er lovlydige og følger reglene. De aller fleste rapporterer inn og betaler den skatten de skal. Dette gjelder både lønnstakere og næringsdrivende. Men vi ser også at våre systemer er satt under press. Det gjelder skattesystemet, mva-systemet og folkeregisteret (id-tyveri). Aktørene er ofte ”store og ressurssterke”, kriminaliteten er ikke sjelden organisert og satt i system, det opereres med kompliserte selskapsstrukturer, og land med sekretesselovgivning (skatteparadisland) er svært ofte involvert. Vi ser også spor av multikriminalitet i disse strukturene– ikke bare drives det med skatte/avgiftsunndragelser, men også annen kriminalitet, som narkotikahandel, hvitvasking, korrupsjon, trygdesvindel mv. Disse utfordringene må det tas tak i– det er viktig for finansieringen av velferdsstaten og for legitimiteten til skattesystemet. Her er det flere som må ta ansvar, først og fremst den enkelte skattyter og deres rådgivere – og selvsagt også offentlige etater hver for seg og i fellesskap Vi har blant annet samarbeidsprosjekter med NAV, fiskerimyndighetene og med Tolletaten, for å imøtekomme utfordringene. I tillegg samarbeider vi aktivt internasjonalt med andre lands skattemyndigheter, for å utveksle erfaringer, bygge kompetanse og utvikle metodikk.
 
Ser vi bort fra den organiserte kriminaliteten, er vår erfaring at enkelte bransjer, ikke ser ut til å bli bedre til tross for jevnlige kontroller. Det er grunnen til at Skatteetaten må bruke til dels store ressurser på de samme bransjene hvert år. Vi har godt samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom Samarbeid mot svart økonomi. Dessuten samarbeider vi  med ”Seriøsitet i byggenæringen” om ulike tiltak for sikre at regler og ordninger etterleves. Vi ønsker å styrke samarbeidet med flere bransjeorganisasjoner, blant annet for å informere om regelverk og ordninger og få innspill til hva de tror må til for at bransjens medlemmer skal etterlever reglene.
 
Kontroll- og likningsarbeidet i 2009 avdekket hele 67 milliarder kroner som ikke var ført til inntekt. Det er store tall, og det største i etatens historie. Det er særlig ved kontroll av næringsdrivende at det er økning. I 2009 ble det etter bokettersyn foreslått å øke inntekt med 24 milliarder kroner. Tilsvarende tall var 20 milliarder i 2008 – og 8 milliarder i 2007. Med andre ord en markant økning de siste årene.
 Det er politisk vilje til å styrke kontrollvirksomheten for å møte utfordringene knyttet til skattekriminaliteten. I fjor ble det bevilget 100 millioner kroner til dette, og beløpet er doblet til 200 millioner i 2010. Dette gir oss mulighet til å sette inn flere ressurser, og forhåpentligvis demme opp for noe av utviklingen.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss