Byplanlegging, design og sikkerhet

I de senere årene har fokuset på sikkerhet økt i takt med endret trusselbilde. Vi ser at dette også preger flere større utviklingsprosjekter, spesielt i Oslo men også i andre større byer i Norge. I følge en rapport fra Politiet (Politidirektoratet, 2014) kan dagens trusselbilde delvis skyldes økonomiske forskjeller mellom om Norge og andre land, som gjør oss attraktive for vinningskriminelle, samt at vi i Norge har liten tradisjon for å sikre våre verdier.

Illustrasjonsfoto (Foto: Arne Røed Simonsen)

Illustrasjonsfoto (Foto: Arne Røed Simonsen)

I byplanlegging er det først og fremst frykten for terrorhandlinger, spesielt bilbomber, som får størst fokus. Det kan skyldes at det er denne formen for kriminalitet som kan påføre størst skade og spre massefrykt, på en helt annen måte enn andre former for kriminalitet. Terrorhandlinger kan skje plutselig og uten forvarsel, og den rammer hardt!

Det er utfordrende i bymiljøer å beskytte mennesker, bygninger og eiendom mot denne formen for trusler. Vi tenker her først og fremst på tilgjengelig plass, men også konsekvenser for interessenter som kan bli berørt av omfattende, plasskrevende og i utgangspunktet ikke særlig attraktive tiltak. Vi opplever at gater og områder stenges av eller gjøres mindre tilgjengelige for innbyggerne, trafikkbildet endres, og at kollektivtilbudet kan bli påvirket i negativ retning.

For å ivareta sikkerhetsbehovene har man begynt å se etter løsninger for å møte trusler fra alvorlig kriminalitet, og det fokuseres i mye større grad enn tidligere på bærekraftighet og design. Bærekraftighet i et samfunn kan bety at de lykkes økonomisk og sosialt, oppleves som trygt og skaper miljøer som vi ønsker å bo og jobbe i. Design har blitt brukt som et uttrykk for at tiltak skal være pene, med god estetikk og arkitektur. Tiltak skal bygges inn slik at vi sparer plass men også for at de skal være mer kosteffektive og funksjonelle. For beskyttelse mot bilbomber henvises det ofte til gatemøbler, lyktestolper og kunstgjenstander som også kan være kjøretøybarrierer, og med det menes da at dette er designvirkemidler. Videre støtter man seg til sikkerhetsfilosofier og uttrykk som secured by design, designing out crime, security by design osv, uten å kanskje forstå hva dette innebærer?

Det er behov for å rydde opp litt i begreper og uttrykk, slik at vi ikke blir forvillet til å tro at disse begrepene og filosofiene er det ultimate svaret på sikkerhetsutfordringene. Secured by design er en organisasjon eiet av den Britiske Politisjefforeningen i England (ACPO), og henviser til standarder innenfor produkter og designløsninger for å motvirke først og fremst vinningskriminalitet. Designing out crime kan defineres som en slags filosofi hvor design og funksjonalitet på sikringstiltak vektlegges, for å skape gode helhetlige løsninger. Men, her er det også i stor grad lagt vekt på vinningskriminalitet. Teorien om defensible space som ble utviklet av Oscar Newman, har fått fokus fra mange forskere, slik at design har fått større plass innenfor tenkningen og akademia om forebyggende sikkerhetstiltak.

For å lykkes med å benytte design som virkemiddel må en først og fremst forstå begrepet, og samtidig erkjenne at design har et enormt viktig element i seg som kalles prosess. Prosessen er viktig for å lykkes med å utvikle godt design. Dette krever kunnskap, tverrfaglighet og gode analyser og vurderinger så tidlig som mulig i planleggingen. Det er mange hensyn å ta når man skal sikre et bygg, en eiendom, eller et større område samtidig som menneskene i og utenfor bygningene også skal være trygge. Noen av utfordringene med tiltak er at de skal gi en forebyggende og konsekvensreduserende effekt over lang tid, og at de kan være krevende og kostbare å endre i ettertid (spesielt dersom tiltak ikke er planlagt tidlig i fasen). Samtidig settes det krav til miljø, fleksibilitet, funksjonalitet og lave livssykluskostander.

Viktigheten av gode analyser og vurderinger i begynnelsen av planleggingen kan være avgjørende for både bærekraft og godt design. Dette gjelder også i forhold til kriminalitet og sikkerhetstiltak, spesielt de tekniske tiltakene som blir statiske og skal vare over lengre tid. Det er derfor gledelig at det har blitt lagt mye jobb i å utvikle nye norske standarder som setter krav til prosesser og analyser innenfor sikkerhet og sikring enn hva som vi er kjent med fra tidligere. Standardene tilhører NS5830 serien og tre standarder av flere kommende er nå godkjent. Dette er gode bidrag i en designprosess hvor vi ønsker å utforme løsninger som kan bestå over tid, ha god funksjonalitet, være kosteffektive og samtidig motvirke fremtidige trusler som kan være vanskelige å forutse.

Design som virkemiddel vil også kreve det vi i COWI kaller «kunnskapen bak». Vi må forstå hva som er årsaker til kriminalitet, herunder terrorhandlinger, hvordan miljøet rundt oss kan påvirke oss og adferden vår. Noen vil nok også påstå at design kan skape kriminalitet dersom det ikke passer miljøet det er planlagt for. I tillegg til kunnskapen bak kommer tverrfaglighet og evne til samarbeid på tvers av fagområder og disipliner. Slike prosesser ville være enklere dersom kunnskap om forebyggende sikkerhet hadde vært større. I 2013 ble det gjort et prosjekt ovenfor Bergen arkitekthøgskole som ble ledet av PST, for å øke kunnskapen hos fremtidige arkitekter. Studentene innså her viktigheten av å tidlig tenke sikkerhet, allerede før blyanten ble satt på tegnebrettet, og innså raskt at det måtte ligge gode analyser og vurderinger til grunn, før de begynte å tenke design. I byplanlegging er kanskje dette viktigere enn i de prosjekter som har mer ren objektsikringskarakter og som ligger utenfor tett befolkede områder.

Vi tror at det må settes større fokus på sikkerhet i utdanningen av arkitekter i fremtiden, men også innenfor ingeniørfag som bygningsingeniører og ikke minst landskapsarkitekter. Det kan også være at faget prosjektledelse også bør få et tilsnitt av sikkerhet i pensumet, og at prosjektledere som skal lede store prosjekter med høy grad av sikring i seg, i det minste bør kjenne til NS5830 serien.

Bestill standraden her

Les mer om NSRs innføringskurs i stadarden

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss