Bry Deg - arbeidsliv

25.september la Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) frem Kriminalitets og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO). Undersøkelsen viser at andelen virksomheter som der de kjenner til at ansatte misbruker rusmidler, er på samme nivå som i 2011 (7 prosent).

Illustrasjonsfoto (Foto: Arne Røed Simonsen)

Når det gjelder kjennskap til om ansatte misbruker rusmidler og innføring av rusmiddeltesting, er det store forskjeller på offentlig og privat sektor (18% og 4%). Forskjellen kan langt på vei forklares med at de offentlige virksomhetene har flere ansatte, og jo fler ansatte, desto større er sjansen for at en eller flere misbruker rusmidler

Allerede i august 1999 gjennomførte Næringslivets Sikkerhetsråd en spørreundersøkelse om narkotikamisbruk i næringslivet. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av misbruk av narkotika på norske arbeidsplasser, men det man faktisk undersøkte var hvorvidt næringslivsledere mente at narkotika var et problem.

Noen år senere vedtok Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere den sikkerhetsrisiko narkotikamisbruk utgjør for næringslivet, og å foreslå aktuelle mottiltak. Narkotikautvalget kunne lage et mer nyansert bilde av utfordringene som næringslivet stod overfor, men fant også ut at kunnskapen om temaet var svært varierende.

Manglet fakta

Hvor omfattende problemet med narkotikamisbruk i næringslivet er og hvilke konsekvenser det totalt sett har, finnes det lite kunnskap om. Arbeidsgruppen mente at narkotikamisbruk som problem for næringslivet måtte utredes og kartlegges. I samtlige Krisino siden 2006 har de ulike virksomheter svart på spørsmålet om rus i arbeidslivet. På bakgrunn av disse undersøkelsene ble det etter hvert laget en veileder om rusfritt arbeidsmiljø for næringslivet.
Det er åpenbart at rusmiddelmisbruk i næringslivet representerer en trussel mot den enkelte medarbeider, mot arbeidsmiljøet, mot bedriftens lønnsomhet og trygge arbeidsplasser. For å imøtekomme disse utfordringene foreslo arbeidsgruppen at det forebyggende arbeidet i bedriftene burde styrkes ved bl.a. innføring av en tydelig rusmiddelpolicy, involvere eksterne aktører innen rådgivning og opplæring, samtidig som man ville se på hvilke behandlingsopplegg som virket for den enkelte medarbeider med problemer.

Ruspåvirkede medarbeidere eller medarbeidere som bruker rusmidler i fritiden, kan utsette seg selv og kolleger for ulykker, virksomheten kan få økonomiske tap og derav negativt omdømme. Virksomheten kan i verste fall bli eksponert for kriminelle miljøer og gjennom dette påføre seg ubotelig skade.
For mange bedrifter kan det lønne seg å gjøre følgende tankespinn fra tid til annen…”Har din virksomhet noen gang hatt økonomisk tap, herunder ulykker, underslag eller annet som følge av rusmiddelmisbruk blant ansatte? Vet du nok om dine ansattes og kollegers forhold til rus i fritiden, og hvordan påvirker dette den jobben som skal gjøres?”

Hvorfor ruspolicy?

Hensikten med en bevisst og gjennomført rusmiddelpolitikk er en tydeliggjøring om  virksomhetens holdning mot rusmidler i arbeidsrelaterte situasjoner. Det er avgjørende at alle i bedriften ser nytten av at man ved å definere den enkeltes rusbruk som en ”ikke privat sak” gjør tilværelsen for alle både tryggere og mer forutsigbar.  Tilbud om oppfølging og tilrettelegging bør kommuniseres på en slik måte at trusler om konsekvenser for den enkelte ikke nødvendigvis er det første man møter i bedriftens bekymring. Ved å senke skrankene for å ta opp bekymringer av alle slag, kan bedriften skape et inkluderende arbeidsliv som ivaretar også mange andre utfordrende situasjoner. Mange flere enn de som bare har med rusmisbruk å gjøre. I denne forbindelse vil det også være avgjørende å kunne komme i dialog med de ansattes familier, ved rett og slett akseptere at en ansatt strengt tatt er i ansettelsesforholdet til bedriften 24 timer i døgnet. Hvordan du har det hjemme avgjør ofte hvordan du har det på jobben og vice versa.  Den enkelte virksomhet sin evne til å gjenkjenne rusutfordringer i bedriften henger i stor grad sammen med om virksomheten her en egen ruspolicy. Undersøkelsene viser at de som har etablert en rusmiddelpolitikk har større kunnskap og klarer derfor også å avdekke rusutfordringer i egen bedrift i mye større grad enn de som ikke har retningslinjer. Det du ser avhenger av det du ser etter.


Klar policy, arbeidskontrakt  og oppfølging

Allerede ved ansettelsen, må arbeidstager gjøres kjent med virksomhetens policy og forventet holdning. De bedriftene som har en tydelig kommunisert policy på rusområdet allerede ved ansettelse har også en betydelig lettere jobb når det evt blir et problem som må løses. Dernest må arbeidstager følges opp med opplæring og bevisstgjøring gjennom hele ansettelsesforholdet der virksomheten har ruspolicyen som en sømløs integrert del av sitt HMS og kriminalforebyggende arbeid.

Hvordan vet man hvem som er faresonen? Symptomer og kjennetegn må gjøres kjent. Virksomheten må fokusere på ansvar for alle ansatte til å reagere på tegn på mulig misbruk. Dette er et særlig ansvar for en konsekvent og involverende oppfølging der ikke bare ledelsesnivået står i fokus.

Næringslivets Sikkerhetsråd har tilgjengelig en veileder for rusfritt arbeidsmiljø.

Informasjonshefte om narkotika alkohol og doping
(Utgitt av Norsk Narkotikapolitiforening)

Begge heftene er tilgjenelige i NSRs nettbutikk

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss