Beskjedne tiltak kan stoppe terror

Terrorister er sjelden særlig sofistikerte i sine planer. De vil oftest velge den enkleste veien mot målet.

Joakim Barane

Joakim Barane

Terrorister er stort sett rasjonelle individer. De gjør egne risikovurderinger, og vurderer hvor stor eller liten mulighet de har for å lykkes med deres målsetninger for aksjonen. Kost/nytte-kalkuleringer. Å miste livet kan kanskje være en inneforstått risiko, men å miste livet forgjeves er en katastrofe. I Åsne Seierstads bok «En av oss» skildres det godt hvordan Breiviks største frykt var nettopp å bli avslørt før han fikk gjennomført aksjonene sin. Å bli arrestert før gjennomføringen ville gjøre han til en «nobody», ikke den «helten» han hadde planlagt.

Tore Bjørgo og Cato Hemmingby ved Politihøgskolen lanserer til høsten sin bok om 22. juli. I boka tar de for seg Anders Behring Breiviks prosess for målutvelgelse for sin terroraksjon, og hva som ledet til at han endte opp med de målene han gjorde. I et intervju med Dagsavisen 16. juli i år sier Bjørgo at de ikke går direkte inn på konkrete beskyttelsestiltak, men påpeker at «… selv ganske beskjedne tiltak kan få en terrorist til å la være å gjøre noe. Det var for eksempel kun beskjedne sikkerhetstiltak som skulle til for at han ikke plasserte bilbomben i kjelleren til Regjeringskvartalet, men utenfor».

I internasjonal sammenheng er kriminalitetsforebygging et relativt stort fagområde innenfor kriminologi. Mye av teorien innen dette faget omhandler hvordan man kan forhindre kriminelle handlinger gjennom nettopp å påvirke gjerningspersonens oppfatning av risiko knyttet til gjennomføringen. Terrorisme er i denne sammenhengen kun en form for kriminalitet, og prinsippene er anvendbare. Tiltakene trenger ikke være vanntette, men nok til å så tvil hos terrorist.

Ta sikkerhetskontrollen ved flyplassene som et eksempel. Mange klager på den og argumenterer for at det likevel er mulig å få med seg forbudte gjenstander. La oss helt vilkårlig anta at sikkerhetskontrollørene vil oppdage 70 prosent av alle eksplosiver. «Dårlig sikkerhet» vil mange si. Men hva vil terroristene, som kanskje har brukt årevis på å planlegge en aksjon, vervet og trent frivillige og møysommelig skaffet deler for å sette sammen en bombe, tenke om en sannsynlighet på 70 prosent for at alt går i vasken ved første hindring? «Dårlig», er mitt tips. Det skal antagelig mindre til å bli valgt bort som mål for et angrep enn mange tror.

Vi har lett for å overkomplisere når det gjelder mulige angrepsmåter. Terrorister og andre kriminelle vil i hovedsak velge enkleste og mest opplagte vei mot målet. NOKAS-ranet ble planlagt lang tid i forveien, men planen for å komme seg inn i bygningen var rett og slett å knuse den største vindusruta de fant. Ikke særlig sofistikert, men effektivt. Breiviks bilbombing er en av de klassiske, nærmest klisjeaktige, handlemåter for en terrorist. Mange «sikkerhetseksperter» bruker mye tid på å tenke ut intrikate og mulige måter en terrorist kan ramme et objekt på, slik at man kan sikre seg mot alle eventualiteter. Mitt erfaringsbaserte stalltips er å spare på kreftene. Med mindre motstanderen din er «Oceans´s Eleven» eller Forsvarets spesialkommando, er det lite sannsynlig at de vil benytte en kompliserte angrepsmåter som vil kreve både ekstraordinære ferdigheter og timing for å lykkes. Prøv å sett deg selv i deres sko. Ville du?

Vi har lett for å overvurdere kapasiteten til våre motstandere, og til å stille i overkant høye krav til sikringstiltakene vi må innføre for å kunne hindre et angrep på verdiene våre. All erfaring viser at terrorister sjelden er særlig sofistikerte i sine planer, og at det ofte ikke er mye som skal til for at de endrer planer eller mislykkes med angrep. Det kan se ut som om Bjørgo og Hemmingbys forskning støtter opp om dette. Terrorsikring behøver ikke være stort, stygt, komplisert, skremmende og invaderende. Vi skal ikke nødvendigvis lage en uinntagelig og ugjennomtrengelig festning ut av objektet vårt, men snarere tippe oddsen i vår favør. Det er ikke sikkert at det kreves så mye.

Tidligere publisert i Dagsavisen, gjenngitt med artikkelforfatters tillatelse.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss