Å reise på lykke og fromme

Ansatte på lengre utstasjoneringer i utlandet gjennomgår som regel en prosedyre på forhånd. Sikkerhet er et av momentene. Men, hvert år er godt over en halv million nordmenn på kortere jobbreiser til utlandet. Hva så med disse?

Illustrasjon (Foto:Arne Røed Simonsen)

Illustrasjon (Foto:Arne Røed Simonsen)

Det juridiske ansvaret hos arbeidsgiver for å sikre disse ansatte er grenseløs. I den betydning at arbeidsgivers plikter ikke opphører når den ansatte trer ut av det trygge kontorbygget for å dra på jobbreise i utlandet.

Til tross for de klare kravene i å sikre ansatte, også på reise, er det forbausende mange som sendes ut i verden med et minimum av sikkerhet i bagasjen. I en undersøkelse fra 2014 oppga halvparten av de spurte at det ikke var foretatt en sikkerhetsvurdering i forkant av jobbreisen.

Det kan være at disse tallene har bedret seg noe etter de tragiske terrorhendelsene i blant annet Tunis, Paris, Brussel og Nice. Slik hendelser løfter gjerne oppmerksomheten rundt det å sikre seg før og under reiser.

Men, sannheten er at terror ikke er det som mest sannsynlig rammer ansatte på reise. Selv om det ofte rett etter terrorangrep hersker kaos om hvor de ansatte oppholder seg. Under terrorangrepene i London i 2005, oppholdt mer enn 10.000 nordmenn seg i byen. Mange av disse var på jobbreise. Det hersket lenge usikkerhet rundt om disse var rammet.

Å planlegge kun for terrorangrep blir likevel feil. Sjansen er større for å havne i en ulykke, bli syk, ranet eller havne i situasjoner som oppleves som skremmende. Da oppleves hjemlandet langt unna. Det blir ikke bedre hvis rutiner for å komme i kontakt med de hjemme ikke er gått gjennom på forhånd.

Min erfaring er at det ofte er mindre, men viktige, grep som skal til for å sikre de ansatte før og under reise. Sjekklister bør ikke bare inneholde avkrysningsbokser for om man har husket pass, visum, billetter, penger, klær, medisiner og toalettsaker.

I de samme listene bør det blant annet ligge krav til at arbeidsgiver og arbeidstaker har diskutert om reisen strengt tatt er nødvendig. Er reisemålet trygt? Ved å ta en ekstra sjekk finner man kanskje ut at i landet som skal besøke pågår det en anspent valgkamp. Da bør kanskje reisen utsettes. En bør unngå at vurderingen skjer tilfeldig ved kaffemaskinen, der en kollega sier at dette høres trygt ut. Et minimum må være at bedriften sjekker reiserådene hos Utenriksdepartementet

Pårørende er en gruppe som dessverre av og til blir glemt. Før reisen må det sjekkes at opplysninger om pårørendeinfo fylt ut? Har den ansatte og arbeidstaker blitt enige om kommunikasjonsformen ved kriser? For å nevne noen. Listen er naturlig nok lengre, men det handler også i stor grad om å få en kultur for dette. En av grunnene til at jeg starter med å forslå at arbeidsgiver og arbeidstaker tar en prat først, er et ønske om at dette blir et felles ansvar. Det er ikke bare arbeidsgiver som skal måtte jobbe for bedre sikkerhet på reiser.

Nå skal man ikke skjære alle over en kam. Noen av de bedriftene jeg har snakket med gjør et arbeid med reisesikkerheten det står respekt av. Det er riktignok mager trøst for de som ikke tar dette på alvor, hvis noe skulle skje. Her kommer jeg til kjernen. Lær av hverandre. Snakk med kolleger! Snakk med konkurrenter! Få ekstern hjelp! Les publikasjonene til NSR, Utenriksdepartementet, PST med flere rundt temaet. Delta på konferanser og kurs! En trenger ikke finne opp hjulet på nytt. På bakgrunn av dette lager du enkle, men effektive rutiner. Da reiser de ansatte ikke bare på fromme, men forhåpentligvis på lykke og fromme. Skulle det uheldigvis skje noe, kan du som arbeidsgiver i det minste være trygg på at du har gjort ditt beste overfor dine ansatte.

Ha en trygg reise!

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss