1 av 5 jobbsøkere

- Det kan få større konsekvenser enn mange kanskje ser akkurat der og da, sier Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd.

Arne Røed Simonsen (Foto: Morten Brakestad, Propix)

Konsulentselskapet Semac jobber med å gjennomføre bakgrunnssjekker på jobbkandidater for 350 kunder. I løpet av 2012 fant selskapet anmerkninger eller kritikkverdige forhold hos hele 40 prosent av 1120 kontrollerte jobbsøkere.

– Feil informasjon i CV-en og vedlegg utgjør størsteparten og over halvparten av disse anmerkningene. Men også unnlatelse av grove overtramp begått i tidligere jobber, at kandidaten skjuler begåtte straffbare handlinger og økonomisk rot er noe vi ofte finner, sier Erling Stausland, daglig leder i Semac til Aftenposten.

Unge jukser mest
 
I halvparten av tilfellene var funnene så alvorlig at arbeidsgiveren valgte å ikke ansette jobbsøkeren. Dette innebærer blant annet dokumentforfalskninger, falske identiteter og jobbsøkere som skryter på seg ansvar eller fjerner tidligere arbeidsgivere fra CV-en sin.

Meditor Search utfører også bakgrunnssjekk av jobbsøkere på vegne av kunder. De opplyser at de finner feil i én av fire CV-er, og dette tallet har holdt seg stabilt over flere år. Daglig leder Robert Leite sier til Aftenposten at unge jobbsøkere og søkere til lavere stillinger oftere blitt tatt for feil på CV-en enn eldre søkere til høyere stillinger.

– Vi har ikke funnet forskjeller når det gjelder kjønn eller nasjonalitet, men det er en del kreative unge mennesker som tenker at det å ha feil på CV-en ikke er så farlig. Jeg har luket ut mange jobbsøkere i 20-årene, sier han.

Kan få alvorlige konsekvenser
 
I følge undersøkelser gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd, er det kun 26 prosent av norske selskap som sjekker bakgrunnen og identiteten til dem de ansetter.

– Vi ser at relativt få bedrifter har fokus på dette, og vi mener bevisstheten må økes. Falske, utenlandske universiteter har blant opprettet egne telefonsvarløsninger der noen sitter og bekrefter ektheten av falske vitnemål, sier seniorrådgiver Arne Røed Simonsen til avisen.

Han har tidligere uttalt til KarriereStart.no at han tror det å skryte litt ekstra på CV-en er det vanligste.

- Jeg håper at det å forfalske et dokument sitter langt inne hos de fleste, det kan få større konsekvenser enn mange unge kanskje ser akkurat der og da, sier han.

Det å jukse med CV-en er nemlig ikke noe som blir tatt lett på. Hvordan utfallet blir om du blir oppdaget med juks kommer an på bedriften du søker hos, men jobben får du neppe.

- Å jukse med CV-en vil i beste fall kunne føre til at man ikke får jobben man har søkt på. Dersom man endrer på vitnemål eller attester fra tidligere arbeidsgivere er dette dokumentfalsk og rammes av straffelovens kapittel 18. Dette kapittelet vil også kunne ramme en uriktig CV, sier Røed Simonsen.

Eksempelvis ble en 37-åring fra Porsgrunn nylig dømt til 15 dagers fengsel etter at han i februar 2012 skal ha brukt falske vitnemål fra Norges Informasjonstekniske høgskole, Norges musikkhøgskole og Universitet i Oslo som dokumentasjon ved en søknad til en stilling i et avfallsfirma, skriver Varden.no.

Dokumentasjonen skal ha gjort at mannen fremsto som tidligere student ved lærestedene - noe han aldri har vært, ifølge dommen fra Nedre Telemark tingrett.

Nasjonal vitnemålsbank
 
Næringslivets Sikkerhetsråd har i mange år jobbet for å skape bevissthet knyttet til det voksende problemet med vitnemål fra fiktive utdanningsinstitusjoner og forfalskede vitnemål og CV-er.

I et brev til Kunnskapsdepartementet har de tatt til orde for å etablere en sentral database for vitnemål fra høyskoler og universiteter for å forenkle prosessen med å verifisere vitnemål. NSRs forslag gikk ut på å la enkeltpersoner ha tilgang til sine egne vitnemål gjennom Altinn.no, og gjøre det mulig å sende vitnemålene til arbeidsgivere eller institusjoner etter eget behov og ønske. Databasen skulle ikke være søkbar, men utelukkende et sted der eierne av vitnemålene selv kunne se på, skrive ut og sende vitnemålene, og skulle selvsagt ikke være endringsbare. Et slikt system mente de ville ivareta behovet for personvern samtidig som det ga en pålitelig måte å sende vitnemålene på.

Dette forslaget ble godt mottatt av departementet, som i bevilget 250 000 kr til Universitetet i Oslo for å lage en kravspesifikasjon for en nasjonal vitnemålsbank. Det foreløpige utkastet til «Nasjonal vitnemålsbank» er allerede laget av Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), og vil i følge Uniforum.no være ferdigstilt høsten 2014.

Næringslivets Sikkerhetsråd | Postboks 5493 Majorstuen | 0305 Oslo | Middelthunsgt 27, Majorstuen | nsr@nsr-org.no

Følg oss