Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) får daglig henvendelser om selskaper som selger nettopplysningstjenester og domenenavn, enten skriftlig eller pr telefonsalg. Mange misforstår tilbudene og får ikke med seg særlige vilkår. Vi ber næringsdrivende være særskilt våkne for alle tilbud om nettkatalogoppføringer og domenenavnselgere. I noen tilfeller vil det være et brudd på bokføringsforskriften å benytte tilbud utformet som en faktura. I mange tilfeller klarer ikke selger å dokumentere at det er en tilbudspris ift fastpris som er oppgitt. Det er videre i flere tilfeller ikke et produkt å vise til.

På Varslingslisten finner du informasjon om hvordan du bør forholde deg og lenker til aktuelle rettsavgjørelser og artikler.

Her har vi også listet opp de mest aktuelle fremgangsmåtene som flere nettkatalogselskaper benytter seg av.

Les også: Slik går de frem

Tilbud på giroblankett

En av de aktuelle fremgangsmåtene er å sende en giroblankett som er veldig lik en faktura. Man må se nøye etter for å skjønne at dette er et tilbud. I motsetning til veldedige organisasjoner som ønsker gaver eller medlemskap, så går det ikke klart frem fra nettkatalogselskapet at dette er et tilbud.

Angrerett

Nylige rettsavgjørelser viser også at selgere som aktivt kontakter en potensiell kunde, har en særlig plikt til å opplyse om alle vilkår i avtalen. NSR erfarer at mange blir oppmerksomme på disse vilkårene etter at avtalen er inngått, og at leverandørene kjører hardt på at næringsdrivende ikke har angrerett.  Næringsdrivende har ikke angrerett som en vanlig forbruker vil ha. Dersom man mener seg villedet eller lurt, kan det imidlertid etter en konkret vurdering være grunnlag for å hevde at man ikke er bundet og at det derfor ikke er betalingsplikt. Dersom produktet ikke er i henhold til avtalen, vil den næringsdrivende kunne gjøre gjeldende såkalte misligholdsbeføyelser, typisk prisavslag eller heving.

Høyesterett har også avsagt dom i en straffesak mot salg til næringsdrivende av en bortimot verdiløs profilering i bedriftskatalog.

Bokføringsloven

Mange næringsdrivende er heller ikke kjent med kravene som stilles til salgsdokumentasjon i bokføringsforskriften.

Kjøper har etter bokføringsreglene et selvstendig ansvar for at kjøpsdokumentasjonen er riktig, jf. bokføringsforskriften § 5-5 og bokføringsloven § 10. Her fremgår det at kjøpsdokumentasjonen skal oppfylle de kravene som stilles til salgsdokumentasjon etter bokføringsforskriften § 5-1. Dersom selger ikke overholder disse reglene og sender kjøper et mangelfullt salgsdokument, har kjøper selv ansvar for å sørge for at hans kjøpsdokument oppfyller kravene i bokføringsreglene. Kjøper skal da kreve ny salgsdokumentasjon fra selgeren som oppfyller kravene i bokføringsforskriften § 5-1, jf. bokføringsforskriften § 5-5.

Kjøper bør være spesielt oppmerksom på om salgsdokumentet er påført organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret og om foretaket er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, da skal organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene MVA. Det er dette nummeret og det offisielle navnet fra Foretaksregisteret som skal stå på fakturaen (salgsdokumentet). Det er bare de som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret som kan oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon og opplyse i prisangivelse at vederlaget omfatter merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 15-14.

Overholder ikke kjøper disse pliktene, kan man risikere straffeansvar etter bokføringsloven § 15 og at man ikke får fradrag for inngående merverdiavgift på kjøpet og at skattefradrag kan nektes. Kjøper har således, under straffeansvar, en plikt til å be selger utstede en formriktig faktura før denne bokføres i regnskapet, og risikerer også å tape fradrag for skatt og merverdiavgift hvis det ikke gjøres.